Sitat av
einsteindragon
Noe mange tydeligvis ikke har fått med seg er at vaksinen kun beskytter 60%, så det er alltids 40% sjanse for å bli smittet selv om du har tatt vaksinen.
Det er i beste fall unyansert. Det er muligens infeksjonsrisikoen,
men i tillegg gjer den at immunforsvaret fortare kjenner igjen infeksjon og kan handtere det kjappare, så færre vert alvorleg sjuke, og havner på respirator.
Sitat av
einsteindragon
Spørsmålet er heller når vi får en variant som vaksinen har 0% effekt mot.
Då må det relativt store endringer i piggproteinet til, og det er ikkje gitt at eit virus som har så store endringer vil ha samme skadepotensiale; det vil trass alt vere eit ganske anna virus...
Sitat av
einsteindragon
Derfor burde satsingen være på nye vaksiner som beskytter minst 90%, vaksinere hele verdens befolkning og slik få utryddet viruset før det får anledning til å videreutvikle seg.
For det første er vel det omlag effektiviteten i det første halvåret etter at mRNA-vaksinene er sett.
For det andre så er ein av fordelane med mRNA-vaksine at vi veldig veldig fort kan lage nye vaksiner. mRNA-vaksiner skal ikkje dyrkast som tradisjonelle vaksiner: vi printer dei. Det gjer at det er snakk om dager for å utvikle ny vaksine, ikkje år som tidlegare.
Sitat av
einsteindragon
Det kanskje mest skremmende med dette viruset er at det utvikler seg så raskt at man får flere nye stammer omtrent hver 3. Måned istedenfor 1 ny stamme per år (som ved vanlig influensa).
Nei, tvert imot har viruset mekanismer som forhindrer mutasjoner, så det
muterer omlag halvparten så fort som influensa-virus. Skilnaden er at influensa stortsett ikkje er nyheitssak, så du får ikkje med deg alle dei ulike variantane av influensavirus som er i omløp.
I tillegg har viruset svært mange potensielle verter på grunn av manglande immunitet, som gjer at sjølv om sjansen for mutasjoner per infeksjon er låg så vert totalten fortsatt høg.
Viare er det første gang i historia vi har kapasitet til å sekvensiere millioner av virusprøver. I 2010 kosta det å sekvensiere genomet til eit virus nok til at vi ikkje var i stand til å gjere det rutinemessig. I dag er det billig nok til at industrialiserte land kan rutinemessig sekvensiere et par tusen prøver for å sjå etter nye mutasjoner.