Da jeg var yngre var det en periode da jeg funderte litt på om jeg kanskje var tiltrukket av samme kjønn. Var i et stort miljø hvor det var flere åpent homoseksuelle og en kultur som ga rom for, og til en viss grad oppmuntret til eksperimentering i dette området, selv om de fleste var heteroseksuelle. En stund prøvde jeg å utforske det litt selv. Ble mest sånn kline med en av samme kjønn i fylla, men ble litt mer nærgående og autentiske ting også.

Kom etter hvert fram til at jeg egentlig foretrakk det motsatte kjønn, men selv nå kan jeg sette pris på å se noen av samme kjønn, i en ikke seksualisert kontekst, og føle en slags glede over skjønnheten deres eller hva man skal si.
Føler forøvrig mener jeg at skjønnhet og "sexyhet" (i mangel på et bedre ord) er to forskjellige faktorer, som kan variere relativt uavhengig av hverandre. En pornoskuespiller kan for eksempel være deilig, uten å være pen, om dere skjønner hva jeg mener. Er vel noe av det A-tillah er inne på i innlegget sitt.

Sånn det kjennes ut nå opplever jeg bare mitt eget kjønn på pen-skalaen, jeg har vanskelig for å kjenne at de er "deilige", eller "sexy" på samme måten som en av motsatt kjønn kan være det, og derfor regner jeg meg selv for heteroseksuell.

Det kan godt hende at det finnes mørketall på dette området, men din egen erfaring er en veldig dårlig måte å prøve å forstå omfanget av det. Mennesket er elendige statistikere, og bare ved å benytte veldig rigide metoder kan vi ha noe håp om å danne oss et helhetlig bilde av hvor mange som er det ene eller det andre, være det seksualitet, etnisitet eller alt annet folk synes det er viktig å telle. Dette trenger ikke en gang en kildehenvisning. At seksualitet er et såpass vanskelig tema gjør det dessuten veldig vanskelig å få gode tall på det.

Jeg ser på seksualitet som noe flytende, noe som eksisterer i øyeblikket, noe som blir, ikke noe som er.
Husker for eksempel jeg en gang lå og koste med en av samme kjønn og det kjentes veldig fint ut der og da, men dagen etter så var ikke den følelsen der lenger. Det var ikke sånn at det som hadde skjedd kjentes ut som noe galt, men hadde ikke noe ønske om å gjenta det.

Er dessuten en del forsking som har blitt gjort på området, blant det mest kjente er kanskje Kinsey-rapporten. Jeg har ikke lest den, men er kjent med Kinsey-skalaen (https://en.wikipedia.org/wiki/Kinsey_Reports ) og jeg ser for meg at man kan flyte opp og ned i denne skalaen.
Som så ofte ellers når det gjelder mennesker så er kategorier uegnet til å forstå dette området, jeg synes kontinuumer med "utelukkende hetero" og "utelukkende homo" i hver sin ende er en bedre måte å forstå det på. Har inntrykk av at det er dette du mener i det siste inlegget ditt iduamit.

Det er vanskelig for meg å vite hvor "mye mer" enn "vi tror" du tror er vanskelig for meg å vite med dette som utgangspunkt, men jeg er temmelig sikker på at en stor majoritet av befolkningen er heteroseksuell, og temmlig fornøyd med det. Nå gjør ikke den forståelsen av begrepet som jeg foreslo lenger oppe det noe lettere å foreslå et presist tall, men jeg tror det er ganske klart hva jeg mener
Jeg utelukker selvfølgelig ikke at kulturelle eller sosiale faktorer spiller en viktig rolle her, og at i en kultur hvor homofili ble lagt frem som normalen vil kanskje flertallet være homofile, men det er ikke det samme som at en betydelig andel ikke lever ut sin "egentlige" seksualitet pågrunn av "stigmaet".
Du er ikke tankene dine, og du er ikke seksualiteten din. Jeg utelukker ikke at det finnes stabile, eller til og med medfødte trekk i et menneske, men jeg tror seksualitet er betydelig mer formelig enn vi kanskje tenker ved første øyekast, og da blir det for enkelt å forklare forholdende med "stigma" som eneste årsak.