Hvilken: Anubis: A Desert Novel av Ibrahim al-Koni (2002).

Hva: Anubi fra Tuareg-stammen legger ut på en ferd i ørkenen for å finne sin far. Romanen tar for seg hans møter med ørkernånder, hans kamp mot tørsten og sola, flukten fra metamorfose, hans forsøk på å slå seg ned og oppdagelsen av en utopisk oase. Hele tiden ligger det et mytologisk bakteppe over fortellingen.

Hvorfor: I forbindelse med en mastergrad jeg holder på med for øyeblikket.

Hvordan: al-Koni (som opprinnelig skrev romanen på arabisk) er kjent for sitt rike språk og sin bruk av arabisk. William M. Hutchins har gjort en fantastisk oppgave ved å oversette Anubis til engelsk, og han fanger virkelig magien ved dette verket. Romanen er veldig poetisk og på mange måter abstrakt med en noenlunde spesiell plot-struktur. Den fanger essensen rundt Anubis-myten og fortellermåten får den til å virke som en mytologisk tekst i seg selv. Dette er ikke en roman for alle og en hver, men om du er ute etter noe eget og poetisk samt tankevekkende (det ligger utrolig mye visdom i denne romanen) vil jeg anbefale den på det sterkeste.