Hvilken: Trout fishing in America av Richar Brautigan

Hva: En bok løst sentrert rundt ørretfiske i Amerika, men egentlig ikke. En surrealistisk, kort liten bok delt inn i bittesmå kapitler, uten noen klar gjennomgående handling, mer korte bruddstykker hvor noen av karakterene går igjen.
Boken er selvreferende, tre av kapitlene går med på å beskrive omslagsbildet til boken, og frasen "Trout fishing in America" henspeiler ikke bare på selve akten å fiske ørret i Amerika, det er også navnet på en person, navnet på boken, et pseudonym for Jack The Ripper, blant flere eksempler.

Hvorfor: Siden den kom ut i 1967 har den holdt seg relevant, som en populær kontrakulturell bok. Selv om den kanskje ikke er like overraskende i dag som i post-beatnikperioden, er den fortsatt å finne på mange lister over anbefalte bøker fra perioden. Den er ofte satt i samme bås som Even cowgirls get the blues, uten at jeg helt ser sammenligningen.

Hvordan: Boken er snedig og morsom. De mange metaforene er ofte treffende, tankevekkende eller bare uforståelig, men de gjør boken underholdende å lese. Jeg liker surrealisme, men dadaistisk surrealisme som er det kun for å være det gir meg som oftest lite. Den er lite nok tilstedeværende, og bra nok formulert til at det ikke blir et irritasjonsmoment. Jeg er litt usikker på hva man egentlig skal ta med seg videre fra denne boken, det jeg fikk ut av den var mest et par timers underholdning, men man skal jo ikke kimse av det heller.