Bibelen er det den er, det Gamle Testamente er en blanding av babylonisk mytologi og forskjellige røverstammers myter, det Nye iblander den semittiske arven med litt hellenisme, romersk mysteriereligion osv. osv. Den opprinnelige kristendommen har ytterst lite med dagens kristendom eller søndagsskoleundervisningen å gjøre. Bibelen er ikke plassen for å finne svar på aktuelle moralske spørsmål, selv om et antall mennesker i milliardstørrelsen tror noe annet, ikke så rart, når man betenker hvordan deres vanetenkning og autoritetstro grenser til åndsvakhet. Den kan ikke forstås uten nødvendige kunnskaper om historie og religion.

Jesus er like så mye og like så lite en historisk person som hans dublanter og forgjengere Dionysos og Mithra. Bakgrunnen for Jesu mirakel, å omdanne vann til vin, trenger man ikke å lese mye om Dionysos for å forstå, (vin)guden som som blir kjød og tar bolig iblant oss, forfølges og drepes med sine disipler for å deretter gjenoppstå.

Det er ingen grunn til å plutselig stoppe opp ved de naturlovstridige hendelser i Bibelen og å gjøre et stort nummer av å identifisere andre med historiske, som hva Babeltårnet kunne ha vært eller når og hvor Jesus ble korsfestet. Bibelen er et lappeteppe av myter og sagn, og den slags "bibelforskning" som prøver å finne ut hvilken farao det handler om i Andre Mosebok eller finne en del av Noas ark hører til på populærprogrammer på TV, samme hvor tiltrekkende den er for fundamentalister eller for å begrunne undertrykkelsen og i visse tilfeller utryddelsen av den opprinnelige befolkning i Palestina.