Dag 4 formiddag til kveld. Tenker det er greit å nevne at LSD er ulovlig og jeg oppfordrer ingen til å bryte norsk lov. Nok om det.

Formen etter dagens dropp skiller seg egentlig ikke fra gårsdagens som var siste dag uten. Har en del ting jeg må ordne rundt omkring i byen. Velger feil vei ved et tilfelle og det blir en omvei og fem minutter ekstra kjøring. Til vanlig hadde jeg irritert vettet av meg over en slik filleting. Nå sitter jeg i bilen og ler av omveien med samboeren min. Det høres kanskje ikke så viktig ut, men det er alle disse bittesmå endringene i livet som gjør mikrodosering til noe stort og livsendrende for min del. Vi kjører innom svigferforeldrene på veien og tar en prat i hagen - jeg er i topphumør og gliser fra øre til øre og føler selv at mitt gode humør smitter over på de andre. I løpet av kjøreturen er det en rekke hendelser i trafikken med bilister som tar seg til rette og er drøye, uten at jeg tenker "ja, ja" og kjører videre. Istedet er det trafikantene, syklistene og de gående som smiler og takker når jeg slipper dem forbi eller stopper for dem som jeg biter meg merke i. Føler jeg er inne i en selvforsterkende positiv sirkel der det negative renner lett vekk fra sidene mens det positive går rett in hjertet mitt.

Når det er sagt - jeg har tenkt en del på at dette blir en i overkant glorifiserende beskrivelse av mikrodoseringsprosjektet slik jeg opplever det. Men jeg har det bare jævla bra - og lover å komme med betraktninger som omfatter negative aspekter ved mikrodosering dersom jeg erfarer det. Men, jeg kan ikke ljuge på meg noe negativt når det ikk eksisterer bare for å oppnå en balanse i denne tråden. Kanskje kommer det etterhvert. Om det er noe negativt jeg kan komme på nå, så er det det faktum at jeg merker at jeg er hypp på å ta en hel blotter en gang. Nja, jeg tenker vel strengt tatt at det ikke er så negativt heller. MEN: Jeg kan nevne at jeg både i går og i dag har gjespet en del og følt meg litt trøtt på ettermiddagen. Akkurat nå tror jeg det henger mer sammen med at aktivitetsnivået mitt er veldig mye høyere enn før, jeg er mer ute, ordner ting, og holder hjernen og kroppen aktiv gjennom dagen. Kanskje er det en brå overgang fra et liv i stummende mørke og lite aktivitet som rett og slett gjør meg naturlig trøtt.
Jeg vil gå over til sprit og droppe det antall dråper som volumet krever på sikt, tusen takk for innspill - og tusen takk for kjærlighet og lykkeønskninger.
Selv om fraværet av negative tanker føles total må jeg innrømme at det vokser en irritasjon i meg. Eller fortvilelse. Over at det kanskje er hundretusenvis av mennesker her til lands, og uendelig antall millioner rundt i verden, som ikke får muligheten til å bli frisk og født på ny. Det henger vel sammen med at Big Pharmas største melkeku er antidepressiva som ingen blir friskere av. LSD blir kun tilgjengelig som medisin om et av de store Pharma-selskapene får et patent - slik tilfelle var med Ketamin etter at Janssen fikk sitt patent på den ene halvdelen av Ketamin og startet produksjon av Spravato. Da ble plutselig Ketamin godkjent til bruk i behandling mot depresjon.