Folkeavstemninger er fint i teorien, men en dårlig løsning i praksis.

Det er dessverre fullstendig absurd å tenke at «folk flest» (inkludert meg selv i svært mange saker) skal kunne ta informerte, rasjonelle valg i komplekse enkeltsaker. Et nylig eksempel er Brexit hvor, uavhengig av om man er for eller mot i dag, svært mange rett og slett ikke ante hva de stemte for når de ønsket seg ut av EU. Med fake news og sosiale medier blir det hele enda mer komplekst. For ikke å snakke om at relativt store mengder mennesker hverken har kunnskap eller evner til å sette seg inn i en del saker, eller bedrive enkel kildekritikk. Nå var jeg riktignok ung den gang, men jeg kan ikke i dag si at valget i den eneste folkeavstemningen jeg har deltatt i, EU 94, ble gjort på et spesielt informert grunnlag. På tross av en viss interesse. Mitt valg ble tatt utelukkende på ideologisk basis - jeg fulgte den siden jeg hørte til politisk og kjøpte alle slagordene rått. Jeg angrer i dag IKKE på mitt valg, men jeg skulle gjerne sett jeg tok det på er bedre grunnlag.

Dernest kommer problemet med å skape en helhetlig, ansvarlig politikk. Jeg kom til å tenke på når «Norge» spilte mot Magnus Carlsen i sjakk, hvor folket stemte på hvilket trekk som skulle gjøres. Det var flere tvilsomme trekk, men hovedproblemet var total mangel på noen helhetlig plan. Det tror jeg fort kan bli resultatet om man overfører det til politikken også.

Jeg er imidlertid positiv til et noe større innslag av folkeavstemninger. Ikke bare i saker som berører konstitusjonelle spørsmål så som EU, EØS men også enklere saker som skaper engasjement og som i stor nok grad kan løsrives fra resten av politikken. Men det må settes opp klare alternativer for hva man stemmer for og mot. Som synliggjør at et hvert valg har konsekvenser. Feks bompenger: 1. Veipakke så og så skal finansieres med så og så i bompenger. 2. Veipakke så og så skal finansieres ved en slik og slik økning i skattenivået. 3. Veipakke så og så bør ikke bygges.

Det kunne også vært interessant å se på løsninger for å holde politikere mer ansvarlig for sine løfter. Slik det er i dag vet man jo egentlig ikke hva man kan forvente av politikk neste fire år, på tross av valgløfter. Hva med å stemme over en fireårsplan for statsbudsjett i steden? Forpliktende, i alle fall store deler av det ... bare tenker høyt her altså, det kan sikkert være problematiske sider ved slike løsninger også. Noe må i alle fall gjøres for å få tilbake tilliten til politikerene.

Et annet problem om antall valg økes for mye er at valgdeltakelsen har en tendens til å gå ned. Folk går rett og slett lei. Det er et demokratisk problem selv om man kan argumentere med at «de får skylde på seg selv».