Denne boken er skrevet om på side 7, men jeg føler at den var såppas bra at den fortjener litt utdypning. De som ikke er leseløver anbefales denne, da den er på 200 sider i pocketformat.

Hvilken: Animal farm av George Orwell

Hva: Handlingen er satt til et gårdområde i England, hvor dyrene kan prate og mennesker styrer som diktatorer.

Hvorfor: Fikk den anbefalt av et annet forummedlem og har i flere år hørt at George Orwell var noe jeg burde lese. Når jeg en sjelden gang først var innom en bokbutikk og kom på navnet, så var det denne jeg fikk i hånden av mannen bak kassa.

Hvordan: Skrevet med glimt i øyet og gode karikaturer. Sjelden har prinsippsaker og politikk vært skrevet i en så underholdende, men allikevel dønn seriøs form som her. Jeg vil nesten påstå at dersom man ikke liker slik humor er boken verdt å lese for prinsippsaker - og hvis humoren treffer men du ikke gidder prinsippsaker, så er den fortsatt verdt å lese. Jeg leste denne boken uten å vite at den hadde med Sovjet å gjøre, og leste i så måte boken med hensyn på at den ville få det helt klart at det å gi etter litt etter litt til slutt vil være det samme som å kaste hele utgangspunktet i søpla. Være det seg lover, maktfordelingsprinsipper eller endringer av historisk forløp over tid. Jeg ante underveis at dette hadde med Sovjet å gjøre, uten å kunne si det sikkert før et godt stykke ut i boken. Det ble for meg et lite antiklimaks, da jeg synes det var et fantastisk godt skrevet verk om hvorfor man aldri skal gi seg på visse ting, og trengte ingen reell kontekst for å formidle dette. Jeg kan se for meg mange liker den nettopp fordi den er kritiserende, jeg mistenker at jeg er litt sær på dette punktet. Kommer til å lese den igjen.