Hvilken: Hope in the dark av Rebecca Solnit

Hva: En bok som tar for seg aktivisme, og måten vi forholder oss til den.

Hvorfor: Har lest et par andre bøker av henne som jeg likte godt, og denne var et naturlig neste stopp siden det er et tema jeg interesserer meg for.

Hvordan: Kjempeflott bok, som gjorde overraskende stort inntrykk på meg. Selv om den ikke er like velskrevet som A field guide to getting lost, er den kanskje enda viktigere. Hun tar for seg aktivismehistorie, diskuterer tilnærming til den og til forskjellige måter å forholde seg til verden. Hun etterlyser en forandring i måten man tenker rundt aktivisme og resultatene av den, og poengterer at det ikke er gjort i en håndvending, eller at man i det hele tatt alltid kan se noen håndfaste resultater. Boken er krydret med en rekke tankevekkende eksempler, og inspirerende suksesshistorier som virker uten å synes forherligende. Mitt håpløse misantropiske syn på saken fikk seg en solid knekk, som sikkert er bra selv om den vekket en del kognitiv dissonans jeg hadde klart å undertrykke.