Om du lever et spartansk liv uansett og er kreativ (noe som er vanskelig å tjene penger på). Og/eller om du hater livet ditt med en meningsløs jobb. Så kan man sikkert ha et bedre liv på NAV penger. Om du har en jobb med noe du faktisk er lidenskapelig over, eller om man vil leve et A4 liv der bil, hus, unger, hytte etc. er lykken - så må man nok jobbe.

Amatør sci-fi og fantasy forfatter selv. Gaming som side-hobby. Så hadde selv vært lykkeligere på sosial penger tror jeg. Spørs egentlig hva du vil med livet ditt. Det er ditt liv. Lev slik DU tror du er mest lykkelig. Virker for meg som at de fleste anser lykken i livet i ting som penger, status, makt, materielle goder etc. Alt det der er likegyldig for meg men hey - har autisme - så kanskje jeg er wired annerledes. Bare glad jeg har god familie jeg.

Syntes ikke noen har rett til å dømme andre om de velger å gå på sosialen over å jobbe. Å leve som en slave er ikke et liv. Om en person ikke har kunnskapene eller egenskapene til å skaffe seg en jobb med noe de trivdes med er det samfunnet som har feilet. Er også mange inkludert meg selv som sliter til sinns til den grad at uføretrygd burde vært innenfor. Men her til lands må man jo mangle begge armene og bena, bli lobotomert, angrepet av en kjøttetende bakterie og bli utstoppet av aliens før staten vurderer at kanskje denne personen burde vært uføretrygdet.

Syntes arbeidskulturen i verden er messed up. I det moderne samfunn blir det glorifisert at man jobber seg ihjel. Slaveri ble ikke avskaffet men perfeksjonert. Depresjon, psykose og all verdens sinnslidelser on the rise er et symptom på at samfunnet ikke fungerer. Mennesker har blitt en vare som kan forkastes. Så om noen flytter ut i villmarken eller går på sosialen anser jeg de som friskere i hodet enn folk som går til en 8-4 jobb og er konstant ulykkelig.