View Single Post
I det store og hele er det få som frivillig blir på sosialen. Folk flest kjenner fordelene av en hverdag med innhold og rutiner, og den mestringsfølelsen og følelse av å være verdt noe som det å bidra på arbeidsplass og utføre arbeidsoppgaver kan gi i motsetning til det å sitte hjemme uten mål og mening.
Folk flest ønsker ikke å leve som fattig som på Nav.

For et vanlig liv trenger man med litt variasjoner å ha råd til bil, billån, bensin, hus, huslån, oppussing og vedlikehold, ferier, aktiviteter gjennom uka, ny jakke og sko i god kvalitet, sunn mat osv som et minimum.
Nav-støtte gir ikke noe overskudd og mulighet til sparing eller nedbetaling av lån, men tvinger klientene til å leve på et minimum som i lengden blir uverdig og deprimerende.
Livet bør handle om å leve ordentlig og ha den økonomiske friheten til å kunne utfolde seg, og ikke bare handle om å akuratt overleve og greie seg.
Se hvor mange til og med familier med lønnsinntekt fra to voksne som sliter med å få endene til å møtes nå med strømregningen, bensinutgifter, huslånet med økt rente og matvarepriser som har steget drastisk men må handle inn til to voksne og tre barn. De har en bufferkonto som tømmes nå, noen må selge bil og hus, ferieturen må avlyses og nye vinterklær til ungene må vente. Er man på sosialpenger eller andre minstestønader fra Nav hele livet vil man omtrent ikke ha råd til å ha en familie engang med mindre den andre forelderen drar det økonomiske lasset.

Reglene er heller ikke sånn at man bare kan bli på sosialpenger så lenge man vil fordi man syns det er beleilig.
Det er krav til arbeidssøking og tiltak, og for de under 30 år skal det være aktivitetsplikt.
Bare nå for en uke siden ble det foreslått enda strengere krav og at kravene skal gjelde alle sosialhjelpsmottakere. Men strengere krav om aktivitetsplikt er ikke sikkert at hjelper, for å måtte møte opp på et lager å jobbe for 40 kr timen via Nav gir lite å vinne med på CV'en hos en annen arbeidsgiver for fast ansettelse. Det at mange sliter med å få seg en ordentlig jobb er et strukturelt problem som først og fremst må løses blandt arbeidsgivere som må gi folk med hull på CVen, lav utdanning eller bakgrunn med rus en sjanse, bruke mer kontrakter på fast ansettelse og ikke bare midlertidig ansatt og si opp folk før det blir snakk om høyere lønnstrinn for å ta inn ny til lavtlønnet arbeid, og forebyggende hos utdanningsetaten, barnevern og helsevesen. Strengere krav hos Nav løser ikke det strukturelle problemet med klasseskille i samfunnet.

Klart at vi er kjempeheldige som har Nav til nødstilfeller for arbeidsløse og syke, men en blir ikke akuratt rik eller får levd ordentlig av det.

I 2021 var gjennomsnittlig månedslønn på 50.000 kr mnd. Noen tjener over 100.000 i mnd, og andre 35.000.
I helse som du nevner er lønn for sykepleiere 48.000 i mnd ikke 18.000, ambulansepersonell 46.000 og det som omtales som "andre helseyrker" 44.000 i mnd. Kanskje denne listen med gjennomsnitts- og medianlønna til 400 yrker kan gi deg et bedre perspektiv.

En annen ting som man ofte hører fra de som snakker om Naving eller irriterer seg over trygdede er at folk på Nav liksom får like mye som en lærling som jobber, men det beviser ikke at man får "mye" penger på Nav men heller det problemet at mange yrker er lavtlønte fordi de utnyttes av leder eller bedriftseiere og må opp i en mer rettferdig lønn. Mange tenker heller ikke på at en lærling har dårlig inntekt en kort periode og får mulighet til å tjene mer og mer og dermed få bedre livskvalitet med tiden, mens en på Nav er stuck på lav inntekt så lenge de må være på Nav. Selvom man sier at penger ikke kan kjøpe lykke så henger økonomiske problemer sammen med livskvalitet og er i mange tilfeller også årsak for psykisk og fysisk uhelse og selvmord.
Sist endret av celtseus; 2. juli 2022 kl. 15:21. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.