Hei.
Alder er kanskje ikke relevant, men jeg er 24 år.
Jeg tror nok jeg kjenner meg igjen i situasjonen din. Er ille kresen, og plukker ofte i maten.
Er blitt litt flinkere til å spise fisk, diverse frukter (eple, banan og pære har jeg likt hele livet). Gulrøtter kan jeg spise, men da helst rå.
Jeg klarer for eksempel ikke å spise bærene i jorbærsyltetøyet - bare syltetøyet. Mais er no-go. Papirka på ost er helt fjernt.
Dette er bare noen eksempler. Det er nok enklere for meg å fortelle hva jeg liker i stedet for hva jeg IKKE liker.

Ser du etterspør navn/diagnose på "dette". Er planen å kunne si: "Nei, jeg kan ikke spise sånn fordi jeg har <insert diagnose her>."? Jeg tror nok det beste er å tvinge seg selv litt. Forsiktig, men bevisst prøve nye ting. Har funnet mange gode smaker etter at jeg begynte å prøve litt. Men er fortsatt forferdelig kresen.

Når jeg lager middag selv, så lager jeg aldri noe med grønnsaker. Jeg liker sjeldent smaken, men konsistensen er nok det jeg sliter mest med. Har stavmikser, men får meg aldri til å lage noe med den heller.

Additional luls:
Da jeg gikk på barnehagen, tror jeg var rundt 4 år, fikk vi servert en bit kål hver utpå dagen. Jeg prøvde å komme meg unna, men barnehagetanten klarte å tvinge det i meg. "Du kan ikke si at du ikke liker noe du ikke har smakt.". Da mamma endelig kom og henta meg og jeg var trygt hjemme, spurte jeg henne om jeg kunne få lov til å spytte ut kålen. Antar at jeg hadde gått med kål i kjeften i omlag 3-4 timer.