Da har jeg spist jalapeños. Eller, én jalapeñobit. En venn av meg sa det var kjempesterkt, men jeg visste det ikke var sterkt. Jeg syns ikke det var godt, men langt fra så ille som eple og banan.

Jeg har en plan til høsten når jeg kommer til å bo for meg selv. Det går på asiatisk mat med ris som basis og sterke grønnsaker som krydder. I pittesmå biter. Altså gradvis tilvenning, en slags motsatt hasjslutt. Med grønnsaker som er lette å like som chili og sånt. Disse skal jeg da kutte mindre og mindre etterhvert. Forhåpentligvis klarer jeg *grøss* erter og gulrøtter.