Er vel bare å gunne på så godt det lar seg gjøre med så lite smack og annen dritt som mulig (helst uten).

Har lurka denne tråden siden start, lenge før jeg oppretta konto, men tenkte å sveipe innom for å heie litt.
Følger selv en drøm mens livet og økonomien tar mer og mer balletak, så jeg kjenner meg igjen - til tross for at jeg holder på med noe helt annet enn deg.

Tanken på å bare gi opp er helt uaktuell helt til drømmen er reell. Og hvis noen skal sette en stopper for det jeg driver med får det være ytre omstendigheter.

Det verste jeg er hekta på nå er snus og en sjelden spliff, og jeg skjønner at det blir en bizarr sammenligning når jeg aldri har tatt speed eller smack.
Det er dog et eller annet med å føle at man må ha noe eksternt for å regulere noe internt. At man på sett og vis "mestrer" sin egen bevissthet via ytre hjelpemidler som de verktøysglade problemløsende apene vi er.
Allerede der føler jeg en slags vond smak i munnen - en grunnleggende mangel på kontroll som samtidig nettopp presenterer seg som kontroll i inntaksøyeblikket.
Det kan være kaffe eller godteri for den saks skyld, eller smack(?), en eller annen grunnleggende psysisk glitch i selvbilde og dømmekraft gjør plutselig det hele så mye mer komplisert enn det det hadde trengt å være.

Hvem var man før man trengte noe av dette, og når ble terskelen mellom nytelse og "nødvendighet" utvisket?