Jeg tror at man i mye større grad, må begynne å tenke alternativt når det kommer til oppplæring. Er det noe vi vet så er det at vi er veldig forskjellige, og en læremåte som fungerer for noen fungerer ikke nødvendigvis for andre. Det virket for meg når jeg gikk på skolen (noe som begynner å bli mange år siden), som om det var et slags "A4 format" som alle elevene skulle passe inn i. Og de som falt utenfor måtte bare jobbe hardere. Jeg er klar over at mye har forandret seg siden den gang, men det virker som vi stadig glemmer hvor forskjelllig syn vi kan ha på ting. Og for en som ikke ser poenget med det han/hun driver med, kan det bli veldig vanskelig og motivere seg, hvis man i tilegg ikke forstår hva man driver med, sier det seg egentlig selv at ting blir ganske håpløst. Jeg er på alle måter enig i at språk er viktig, men hvor mange er det som egentlig forstår språk?
Og kanskje vi burde se litt på måten vi lærer norsk på, eller språk gennerelt?