Ryehill,

Jeg har registrert denne brukeren i dette forumet av én enkel grunn: for å svare deg. Og det skal jeg, men jeg vil først av alt nevne at jeg kjenner deg, omgås deg og du vet – etter å ha studert mine ord, tanker, formuleringer og min retorikk – hvem jeg er.

I skrivende stund er det ingen som har sett noe til deg, du er borte, har vært det i en god uke og mange er redde. Gi et lite vink og la oss vite om du er ute på eventyr eller ligger stoned i en grøft i trondheimsområdet.

Jeg er for legalisering av cannabis. Hvorfor kan leses i Unge Venstres politiske plattform om narkotika, en politikk jeg står inne for og er enig i. Om dette påvirker mitt svar står dere frie til å vurdere selv.

Ditt førstegangsinnlegg er interessant, og det du skildrer og putter til pennen vekker engasjement i meg. Det er estimert 200.000 cannabisbrukere i dette landet, hvor jeg føler du stikker deg ut som de færreste av brukerne: som faktiske utskudd av samfunnet. Av de 200.000 brukerne er de fleste som samfunnets mal: mennesker med skole, jobb eller begge deler, med drømmer, ambisjoner og mål – A4-mennesker, som du kaller dem. Det eneste som skiller disse cannabisrøykende fra de øvrige ikke-narkomane er en grønn klump som gir eufori.

Du er ikke som dem. Du er røykende, lever på virkelighetsforestillinger som ligger fjernt fra meg selv og andre og er på tur ut av samfunnet. Du slutter på skolen til fordel for hasj, godt selskap og refleksjon. Du er stigmatisert av samfunnet du lever i. Ditt omdømme er svekket og din omgang med hasj er allment kjent blant dine sosiale kretser som ikke røyker. Du er – som alle ville sagt det: in deep shit.

Ja, cannabis ruser. Hasj er deilig og ikke særlig skadelig, mer skapende. Jeg forstår hvordan rusen gir deg uante muligheter og rom til å filosofere, drøfte og oppdage, hvordan rusen setter dine tanker i perspektiv og lar deg fokusere i fred om spørsmål du ønsker besvart. Det er i sannhet tankeekspanderende, slik du selv formulerer det. Hasj er enkelt og nyte – også som rus med formål å glede, ikke meditere eller lignende. Hvis du virkelig behøver rus for å ha det festlig, har du valgt det rette stoffet etter min mening.

Det er ikke uten grunn at jeg gjerne vil kunne kjøpe meg en hasjkake eller ta meg en joint i rolige omgivelser og godt selskap i en coffee shop i et ideelt Norge, men slik er det ikke idag. Selv om personlig konsum og besittelse av cannabis straffes mildt, er de sosiale konsekvensene av å bli stemplet som en stoned røyker enorme og ikke-reverserbare. Samfunnet liker deg ikke. Bekjente og venner av deg ser på deg som tåkete, fortapt og dum. Dine beste venner forbanner stoffet til helvete og ønsker seg den gamle deg tilbake, men har gitt opp.

Du er så å si sluttet på skolen, og vil ende opp uten studiekompetanse eller fagbrev. Du vil ikke få deg en jobb som er godt betalt og trygg, en jobb du liker og trives i, men vil i beste fall få deg en vakt eller to på den lokale Coop-sjappa. Du vil få en lav inntekt som vil begrense dine muligheter til å ha det kult. I boken Shantaram sier franskmannen og narkoridderen Didier Levy følgende: «Enhver rasjonell mann vil til slutt forstå at penger er lykken. Det er penger som holder deg gående fra dag til dag.» Samme hvor lite du liker penger, er dette et faktum. Total frihet er intet uten penger, da mangel på penger begrenser dine muligheter.

Det er det det handler om: penger. Og for å få penger behøver du én ting: utdanning.

Å ha «Livets skole» oppført som utdanning på Facebook og et femårs langt hull i CV-en fra avbrutt videregående skole til du søker jobb, vil drepe alle dine sjanser til å få deg et virke du trives med. Du må ha noe å falle tilbake på, en plan B, dersom det du nå er ganske bestemt på å gjennomføre, feiler. Og for Guds skyld, dette må du bare innse: Planen din er gjennomsyret av risikoer og med en fallhøyde som lett kan servere deg døden på et sølvfat.

I skogen, gatelangs i India eller i et kloster i Myanmar, hva i helvete skal du fylle dagene dine med? Utelukkende hasj? Nei, jeg tviler, så dum er du ikke, det vet jeg. Skal jeg imidlertid besvare spørsmålet på vegne av deg selv, vil det nok ende på et «en slikk og ingenting, det skal jeg sannsynligvis fylle dagene mine med» dersom realistiske hensyn skal ilegges tyngde i beslutningen. Hva skal du leve av? Narkotikadistribusjon? Coop? Mor og far, så langt det rekker? Hvor skal du bo? Hvem skal være dine venner? Hvem skal være glade i deg, hvem skal du være glad i? Hvem skal du elske?

Av praktiske årsaker ville jeg vraket din plan om et liv overlatt til tilfeldighetene, et liv «into the wilds». Av fremtidsrettede og bærekraftige årsaker ville jeg valgt utdanning, først og fremst.

Jeg liker dog at du har dine tanker og ideer, men vil på det varmeste anbefale å legge en grunnmur som i fremtiden gjør det mulig å snu. Kanskje et liv i skogen eller på evig vandring er noe for deg, og at du vil klare deg, men all statistikk og fakta taler deg midt imot. Prøv, likevel, men ikke før du har noe å falle tilbake på. Lev ut dine drømmer, men vær beredt dersom det skulle feile.

Avslutningsvis vil jeg meddele at jeg aksepterer og forstår ditt valg om bruket av hasj. Det er et herlig stoff, er det ikke? Og ja, de erfaringer du nevner i innlegget ditt er sanne for deg; det er det som betyr noe. Du er intelligent, med mange gode egenskaper. At du opplever tilgang til et kolossalt bibliotek, den ser jeg. Jeg skjønner at hasjen gir deg en god flow og fungerer som et hjelpende verktøy for å gi deg et klarere bilde av verden og livet, men du kan ikke risikere å ta feil. Og for å være ærlig med deg, det er en grunn til at rus og en funksjonsnedsatt hjerne klarer å fremkalle slike tankesett og -rekker.

Jeg vil anbefale deg å stå på – samme hva du velger å gjøre. Gjør det du velger fullt ut, og ta inntekten og skaden som de kommer. Du kommer til å fortsette hasjbruket samme hva alle sier, og det støtter jeg. Hasj er flott på mange, mange måter, men bruk stoffet moderat og tillat deg nøktern refleksjon uten å være påvirket av rus.

Ta det rolig. Lykke til.