No offence men høres ut som om du/dere tripper på syre/sopp, ikke cannabis

Og:

Forsett med denne innstillingen og jeg er rimelig sikker på at du ender opp på gata (med månedlig støtte fra NAV)

Dette temaet finner jeg interessant, og jeg kjenner meg helt igjen. Du virker oppegående, en typisk psykonaut - eller sjamanspire - vi har med å gjøre her ja. Jeg har selv gått den veien du nå så smått kan skimte foran deg, med null skolegang, og i stedet brukt tid i naturen og mitt eget hode – eller indre univers. Det har vært svært givende for min personlige vekst og ikke minst ekstremt interessant. Jobbe med energier i de sene nattetimer… Det har vært min skolegang, og jeg har med et lurt smil sett på syretripper som eksamener i «Livets skole». Samtidig sliter jeg noe voldsomt. Sett bort i fra personlig vekst, klokhet og forbedrede evner til å skape fred, harmoni og kjærlighet - som jo er det viktigste i livet - så står jeg faktisk på samme sted som da jeg var tolv. Alle raser forbi meg kjappere, kjappere og enda kjappere. Flyr hver til sitt. Jeg blir selv gående i et slags ingenmannsland, en konstant grålysning, der de mørkeste selvmordstanker og euforisk åndelig lykke spinner om hverandre konstant. Det som holder meg borte fra en sixpack med øl og ett hopp fra en klippe i skogen er nettopp det at jeg ser på vår menneskelige eksistens som en åndelig lærerik reise.

Vi vet lite om ditt liv og din historie, og det finnes en haug av grunner til at folk slutter på skolen. Det er jo også helt greit. Folk skal være klar over at skolen ikke er for hver eneste en av oss. Jeg observerer ofte at det er overraskende enkelt for en del her inne å bastant si at man skal tviholde på skolen, ja nærmest lide seg gjennom den om det er det som må til. Det er viktig at man er klar over det, at skolegang er noe vi opplever ekstremt forskjellig oss mennesker imellom. Jeg kunne ha sittet og sutret, bannet og angret over mine valg, men det gjør jeg ikke. Hvorfor? Fordi jeg vet at skolen aldri var min vei i livet. Vi var fiender fra første skoledag. Fysj og blæh! Med min personlighet, livshistorie og slik skolesystemet er skulle det bare mangle at jeg heller valgte å labbe rundt høy i skogen.

Vi er inne på et veldig vanskelig tema her, og jeg skal verken si det ene eller det andre. Så får du bare se om min lille tekst gir deg noen interessante perspektiver. Uansett så er det viktig at du er klar over at å velge en livsvei som er i strid med normen i samfunnet fort kan by på ekstremt tøffe psykiske påkjenninger. Er en hel røkkel av oss som har daua på denne veien. Husk at du er veldig ung, og som nevnt over her, veldig mye kan skje de neste tre-fire årene. Ta det rolig.