Jeg hadde i alle fall følt det som et tillitsbrudd hvis en rådgiver ringer til foreldrene dine og legger ut om hva du har fortalt, spesielt når man er myndig. Jeg hadde også synet at det hadde vært kjipt om foreldrene mine hadde drevet å snokt på rommet mitt, da jeg bodde hos de. Ja, det er deres hus, men du er såpass gammel at du burde ha litt privatliv. Hadde jeg hatt gjester som bodde hos meg over noen dager så hadde jeg selvfølgelig ikke snoket i sakene deres, selv om de hadde vært mine gjester i min bolig. Man er nødvendigvis ikke voksen når man er myndig, men man er såpass gammel at en fortjener litt privatliv.

Som du er inne på så gjør nok foreldrene dine alt i beste mening, det samme gjelder også rådgiveren din. Man kan diskutere om det som har blitt gjort er riktig eller galt. Men, det som har det som har skjedd, det har skjedd. Nå må man bare gjøre det beste ut av det.
Det er ikke sikkert at det å røyke hasj to ganger i uken preger deg nevneverdig, men det er heller ikke gitt at det ikke gjør det. Slik ting er vanskelig å vurdere selv, men det kommer du nok til å kunne vurdere bedre om litt nå som du skal ta en lang pause.

Jeg får inntrykk av at du ikke snakker om følelse dine med mange, kan det stemme? Det å snakke om følelser kan lette litt på byrden en føler. Det er også ofte slik at en selv får et klarere bilde over situasjonen når man snakker åpent om den med noen. Det er i tillegg alltid nyttig å få andres input.

Slik situasjonen er nå så er det nødvendigvis ikke enkelt å snakke om følelser med foreldrene dine, men det er noe du burde jobbe mot over tid. Foreldre er noe av det beste man har. Med tanke på nåtid, har du kanskje noen venner eller en onkel du kan åpne deg til? Og en annen ting, det med å begynne å trene synes jeg høres ut som en god ide.