View Single Post
Den handler om deksamfetamin.

Copy/Paste:

Fikk ny ADHD-medisin:
- Jeg har fått et nytt liv
Men mange voksne med ADHD får ikke prøve medisinene forskning viser at virker best, mener eksperter.

BEDRE EFFEKT AV ADHD-MEDISIN: - Jeg tror manges liv kunne blitt ganske mye bedre hvis de fikk lov å prøve de forskjellige medisinene som faktisk finnes og fikk bruke medisinene med best effekt, sier en mann i 40-årene til Dagbladet.
BEDRE EFFEKT AV ADHD-MEDISIN: - Jeg tror manges liv kunne blitt ganske mye bedre hvis de fikk lov å prøve de forskjellige medisinene som faktisk finnes og fikk bruke medisinene med best effekt, sier en mann i 40-årene til Dagbladet.
4. MARS 2019 KL. 21.57 Silje Førsund og Kristin Svorte (foto)
- Ritalin hadde ingen virkning på meg. Da jeg fikk prøve den andre typen medisiner var det som om en brikke falt på plass, som om noe som var galt ble riktig. Medisinen gjorde meg rolig, samlet, mindre impulsiv, sier en småbarnsfar i 40-årene.

Nærmere 40 000 nordmenn med diagnosen ADHD bruker i dag Ritalin og andre sentralstimulerende medisiner med virkestoffet metylfenidat. Preparatene påvirker signalstoffer i hjernen og har effekt på to av de vanligste symptomene på ADHD, de reduserer uro og bedrer konsentrasjonsevnen.

Test deg selv: Har du sosial angst?
Test deg selv: Har du sosial angst?
DAGBLADET PLUSS
De seneste årene har mennesker med ADHD også kunne bruke en ny type sentralstimulerende medisiner, som forskning viser at hos voksne kan virke like godt - til og med bedre enn metylfenidat.

Men, bare et mindretall bruker denne typen medisiner.

- Tydelig underbruk
Både barn og voksne med ADHD som behandles med medisiner, skal ifølge kliniske retningslinjer prøve metylfendidat først. Dersom disse medisinene ikke gir god nok effekt, kan man forsøke den nye typen medisiner. Disse medisinene inneholder et annet sentralstimulerende virkestoffet - deksamfetamin.

- Det er ikke de store forskjellene mellom metylfenidat og deksamfetamin, men metylfenidat regnes som noe mindre sentralstimulerende, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

ADHD-medisiner
Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk forteller at noen preparater er godkjent som ADHD-medisin bare for barn, andre for både barn og voksne og at noen preparater fås på blå resept for barn og andre for både barn og voksne. Bivirkninger er ifølge Legemiddelverket vanlig og omfatter blant annet søvnvansker, nedsatt matlyst, hjertebank, høyt blodtrykk, aggresjon, angst og depresjon. - På grunn av bivirkningene og risikoen for misbruk er det viktig at alle som får behandling følges opp jevnlig av helsepersonell, sier Madsen.
Flere fageksperter Dagbladet har vært i kontakt med, hevder at mange pasienter aldri får tilbud om å prøve deksamfetamin når metylfenidat ikke virker.

- Tilbakemeldingene vi får kan være at voksne med ADHD prøver ut metylfenidat, men om ikke virkningen her er optimal får de heller ikke tilbud om å prøve ut andre medikament, sier fagsjef Nina Holmen i ADHD Norge, organisasjonen for mennesker med ADHD.

Det samme mener forsker og psykologspesialist Bjørn Erik Ramtvedt.

- Mange med ADHD kan få betydelig bedre utbytte av medikamentell behandling om spesialisthelsetjenesten systematisk og rutinemessig prøver ut både metylfenidat og deksamfetamin, mener han.

Ramtvedt har tidligere sammenlignet effekten av de ulike medisinene, og kommet fram til at like mange ser ut til å ha effekt av deksamfetamin som metylfenidat.

- Mer virkningsfull medisin
Flere internasjonale studier viser også at deksamfetamin har like god effekt som metylfenidat, den nyeste forskningen viser til og med at førstnevnte kan ha bedre effekt enn metylfenidat hos voksne.

FORSKER: Bjørn Erik Ramtvedt.
FORSKER: Bjørn Erik Ramtvedt.
- Deksamfetamin seiler nå opp som et førstevalg i flere kliniske retningslinjer. De seneste forskningsoppsummeringene som er gjort viser at deksamfetamin ser ut til å være en mer virkningsfull medisin enn metylfenidat for voksne, sier overlege og medisinsk rådgiver Berit Hjelde Hansen ved NevSom - Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo Universitetssykehus.

Tall fra Reseptregistret viser at det i 2017 totalt var 37 695 voksne og barn i Norge som brukte metylfenidat, mens det var 8470 barn og voksne som brukte deksamfetamin.

- Det er flere som får forskrevet deksamfetamin i dag enn for tre år siden, men det er helt tydelig fortsatt en underbruk av medisinen, mener Ramtvedt.

MEDISINSK RÅDGIVER: Overlege Berit Hjelde Hansen.
MEDISINSK RÅDGIVER: Overlege Berit Hjelde Hansen.
Folkehelseinstituttet estimerte i en rapport i 2016 at rundt tre prosent av norske menn og to prosent av norske kvinner har diagnosen ADHD.

Klarer endelig å jobbe
Småbarnsfaren i 40-årene som Dagbladet møter på en kafé i Oslo, forteller at han store deler av sitt voksne liv har stått utenfor arbeidslivet. De klassiske ADHD-symptomene uro, konsentrasjonsproblemer og impulsivitet har stått i veien og skapt problemer.

Men, siden han begynte på deksamfetamin for cirka to år siden, har han vært i jobb, og for første gang i sitt liv er han nå fast ansatt. Han har ikke våget å være åpen om diagnosen og har ikke fortalt arbeidsgiveren at han har ADHD.

MEDISINSK FAGDIREKTØR: Steinar Madsen.
MEDISINSK FAGDIREKTØR: Steinar Madsen.
- For første gang i mitt liv fungerer jeg i arbeidslivet. Jeg tør ikke ta sjansen nå som jeg endelig har fast jobb, det er fortsatt mye stigma knyttet til ADHD. Hvis bedrifter hadde tenkt litt annerledes og lagt til rette for det, tror jeg man mye bedre kunne utnyttet den ekstraordinære arbeidskapasiteten mennesker med ADHD ofte har, sier han.

Psykiater og overlege Mats Fredriksen har tidligere forsket på hvordan ADHD påvirker mestring i skolegang og jobb. Mange voksne med ADHD har store vansker med å fullføre skolegang og holde seg i arbeid.

Langt flere bruker metylfenidat
Det er store forskjeller mellom fylkene på hvor mange som bruker ADHD-medisiner, og i flere fylker er det seks ganger så mange som bruker metylfenidat som deksamfetamin. Kilde: Reseptregisteret
- Av dem som ble henvist til oss, hadde nærmere 60 prosent ikke vært i jobb det seneste året og vi så at det særlig var konsentrasjonsvansker som påvirket jobblivet, forteller han.

Han mener det bør vurderes om man skal sidestille deksamfetamin med metylfenidat, og viser blant annet til Storbritannia der de to type medisinene er likestilt.

Frykt for misbruk
At så mange flere bruker metylfenidat enn deksamfetamin skyldes ifølge fagekspertene flere faktorer. For det første har det sammenheng med at metylfenidat prøves først og har god effekt på mange. Ramtvedt mener det også skyldes andre elementer:

- En del leger slår seg til ro med at metylfenidat har en begrenset nytteverdi og en del har nok ikke tilstrekkelig kunnskap om forskningen som viser at deksamfetamin vil være det beste alternativet for mange med ADHD, sier han.

Tre ADHD-symptomer
Det er tre hovedsymptomer på ADHD. Det første er overaktivitet, at man ikke kan sitte rolig et sekund. Det andre er konsentrasjonsvansker og det tredje er manglende impulskontroll.
- Dette er trekk vi alle har i større eller mindre grad, men personer med ADHD har ytterpunktene av disse tre trekkene, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø.
I tillegg har man lenge trodd at deksamfetamin er forbundet med større risiko for misbruk. Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier finnes det imidlertid ingen forskning som tilsier at det stemmer for ADHD-pasienter:

- En stor svensk studie viste at misbruksrisikoen tvert imot gikk ned ved bruk av ADHD-medisiner, mens en amerikansk studie viste ingen forskjell. Studiene skilte ikke mellom metylfenidat eller deksamfetamin, sier overlege Berit Hjelde Hansen.

Hun mener en annen viktig årsak til at ikke flere bruker deksamfetamin, er at medikamentet er et ganske nytt alternativ og i tillegg at refusjonsbestemmelse kan oppfattes som uklare.

Medisiner løser ikke alt
Det er bred enighet om at ADHD ikke bør behandles ene og alene med medisiner, men at mennesker med ADHD også bør få psykososial oppfølging.
- Det er viktig å beholde et kritisk blikk bruken av ADHD-medisiner. Ikke alle med ADHD behøver den typen behandling, og psykologiske og pedagogiske tiltak har en viktig plass, mener psykologspesialist Bjørn Erik Ramtvedt.
Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø, mener at uavhengig av om det er den ene eller den andre medisinen, så bør aldri medisiner være førstevalget når en person med ADHD skal behandles.
- Psykososiale tiltak bør alltid være førstevalget, det gjelder for barn, men bør også gjelder for voksne, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø.
Overlege og medisinsk rådgiver Berit Hjelde Hansen ved NevSom - Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo Universitetssykehus, mener det er usikkert om psykososiale tiltak har effekt på ADHD-symptomene.
- Men familiebehandlingsprogram har vist effekt på atferdsproblemer hos barn og sosial fungering, som jo også er viktig.
- Jeg har fått et nytt liv
Småbarnsfaren i 40-årene fikk diagnosen da han var rundt sju år gammel, den gang det het MBD, Minimal brain dysfunction og ikke ADHD. Han ble raskt satt på medisiner, også den gang sentralstimulerende medisiner. Da han var 12 år ble medisineringen avsluttet. Slik han husker det, var begrunnelsen at han hadde vokst av seg diagnosen.

- Jeg utagerte seksuelt. Ble hun som lærerne advarte mot
- Jeg utagerte seksuelt. Ble hun som lærerne advarte mot
DAGBLADET PLUSS
Symptomene på ADHD var imidlertid ikke borte, og han fortsatte å ha problemer med uro, konsentrasjonsvansker og impulsivitet. Han fullførte videregående skole, men beskriver studietiden som en kamp.

- Jeg klarte å ta en mastergrad med gode karakterer, men det var ekstremt krevende og jeg måtte sette av fire ganger så mye tid som alle andre for å komme meg gjennom pensum. Jeg skulle ønske jeg hadde gått til lege i studietiden, sier han.

Først for tre år siden oppsøkte han lege. Han ble henvist til psykolog og fikk forskrevet preparater med metylfenidat. Etter å ha prøvd flere medisiner med dette virkestoffet, fikk han forskrevet deksamfetamin. Han forteller at dette dempet uroen umiddelbart, skjerpet konsentrasjonen og ga ham bedre impulskontroll.

- Det ble en aha-opplevelse. Jeg tror manges liv kunne blitt ganske mye bedre hvis de fikk lov å prøve de forskjellige medisinene som faktisk finnes. Medisinen gjør at jeg fungerer på jobb og jeg mener man må veie ulempene opp mot fordelene. Jeg har fått et nytt liv. Jeg er mer tilstede for barna, og jeg har jobb. Jeg vil si at medisinen har reddet både meg og familien.

Når verken metylfenidat eller deksamfetamin virker
I tillegg til de to typene sentralstimulerende medikamenter finnes det også en tredje type medisiner som er ikke-sentralstimulerende legemidler og som er godkjent for behandling av ADHD: atomoxetin (Strattera, Atomoxetine) og guanfacine (Intuniv).
- Det kan være et alternativ for dem som ikke har effekt av de sentralstimulerende medisinene eller som på grunn av bivirkninger ikke kan bruke dem. Disse medisinene kan for eksempel egne seg godt for dem som har ADHD og angst, eller har store innsovningsproblemer med sentralstimulerende, og medisinene kan virke godt på uro, sier overlege og medisinsk rådgiver Berit Hjelde Hansen ved NevSom - Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo Universitetssykehus.
Sist endret av Caevel; 29. august 2019 kl. 23:09. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.