Som jeg allerede har nevnt/dratt fram som eksempler så ville å sabotere og generelt sett hindre IS sin tilgang på avgjørende ressurskilder være en svært god start.
Det er jo ikke akkurat slik at IS selv produserer alt av mat, kjøretøy, våpen og militærutstyr, eksplosiver, videokameraer, internett tilgang++. Forhindrer man at IS får tilgang til- og kan benytte seg av de ressurser som er mest avgjørende for dem, så er de plutselig ikke så sterke lenger.

Et ekstra pluss er at man også setter et positivt vestlig eksempel ovenfor hele Verdenssamfunnet, og da spesielt ovenfor muslimer som sitter på siden. Plutselig har man også bekjempet verdens største og mest brutale terroristorganisasjon gjennom hovedsakelig fredfulle midler. Noe som absolutt ville vært noe å være mye mer stolt av enn en seier som nås gjennom hovedsakelig militær makt og vold.

Vel, nå er det faktisk en ganske grei forskjell på IS - En terrororganisasjon og en hel stat.
F.eks. Kina har jo i teorien en relativt grei mulighet til å forsyne seg selv
med det absolutt viktigste av ressurser og forsyninger.
Dette er derimot nærmest en umulighet for en organisasjon som så vidt består av noen tusen medlemmer, og som på toppen av det hele bor i Ørkenen og Ørkenlignende landsdeler.
Mye ligger også i lederskapet til enten staten eller organisasjonen, mtp. hvor stor makt den øverste makt har. Og om denne ligger på kun en person eller er fordelt mellom flere. Da spesielt mtp. overbevisning gjennom diplomatiske forslag og løsninger.

F.eks. så anser jeg det til dels usannsynlig at kun diplomatiske løsninger ville ha fungert særlig effektivt ovenfor en diktator med stormannsgalskap. Allikevel så har jeg en viss følelse av at å begrense og nekte Tyskland (2WW) tilgang til livsviktige ressurser (som det er blitt gjort mot bla. Iran og Russland) ikke ble særlig godt utprøvd eller vurdert før man valgte å besvare Tyskland sine krigshandlinger med en Verdenskrig.