Føler jeg er nødt til å gi deg et råd nå. Om dette blir sett på som moralisering er det greit, bare slett/ignorer det. Men jeg greier ikke annet enn å tolke dette som et rop om hjelp.

Siden heroin er et alternativ for deg burde du lese tråden til både bloodshotEyes og Tøffetom. Dette er ikke for å henge ut andre brukere, men fordi disse to eksemplene beskriver hele gangen i det du vurderer så godt at det forhåpentligvis får deg til å stoppe å tenke. Du er godt igang med å bygge opp toleransen din allerede, og begynner å savne godfølelsen på tross av at du tar mer og mer. Kanskje du til og med tror du har kontroll?

Jeg forstår faktisk veldig godt at sosial angst kan nå et nivå hvor alt føles helt umulig. Og at noen omtrent er født med det. Men for meg høres det ut som du har totalt gitt opp. Akkurat som tittelen beskriver. Men jeg kan love deg at om du gjør det du vil, som er å sitte hjemme, enten med eller uten rus gjør det alt være.
Sosial angst gjør deg fort enda svakere, da ingen ting er deiligere enn å frigjøre seg fra alle negative tanker og hemninger.

Du må velge nå.
Kom deg ut av døren og bli ledd av, måneder? År? Ok, søk nye jobber elle skole om du ikke trives. Ikke vær rundt folk som ikke aksepterer deg med mindre du må. Fokuser på de som er imøtekommende og ta igjen med resten! Trenger ikke ta igjen hardt, men hvis noen åpenbart leiker med huet ditt fordi de observerer at du har sosial angst f.eks setter deg opp til ting eller ler av deg, vis at du ikke aksepterer det ved å gjøre de usikre seinere. Finn ut hvor skoen trykker og trykk ca like regelmessig som de, så skal du se at usikkerheten gjør de mere forsiktig med deg og det vil roe seg. Etter hvert som du får rutine på dette forsvinner også mye av bekymringene og den deilige følelsen av å ikke ha masse hemninger for alt konstant vil komme naturlig. Det vil så klart ikke føles som du er rusa på noe, men det som nå gir deg en sterk trang til å bare ville ruse deg aleine i mørket er plutselig borte vekk. Det vil alltid være noen idioter som ikke skjønner, eller bare ser "svakheten" og plager andre. Trenger ikke gjøres på en fiendtlig måte en gang, det holder å snakke om ting som vipper de totalt av pinnen med å si noen sjuke ting de ikke greier å svare på. Det vil ta tid å finne ut hvor skoen trykker så vær tålmodig, gi det mnd og kanskje år.

Men sitter du inne og søker heroin så eliminerer du den sjansen du ikke trodde du hadde og ender opp med å angre enda mer når du først ser det selv. Jo fortere du gjør dette jo fortere vil du lære deg å leve med angsten, for det må du en uviss periode fremover. Rusen roer nervene, men kan fort risikere å gjøre deg enda mere mottagelig for de samme følelsene når du skal prøve å leve "normalt" igjen.
For hver dag du gjør dette gjør du det vanskeligere for deg selv etterpå. Bedre med museskritt ned på matbutikken enn det one step forward and two steps back opplegget her.

Det er absolutt ikke sikkert alt her passer da jeg ikke kjenner deg eller situasjonen din, men håper det kan være til hjelp.