Når jeg snakker om tanker, så mener jeg altså det som dukker opp når du, la oss si, sitter på et rom uten særlig til nytt stimuli og tenker over alt og intet, med full assosiasjon til det som dukker opp. Info fra plakater og lignende er jo ikke dine tanker, men ytre stimuli. Noe av det beste et menneske kan gjøre for seg selv er å lære å bryte den konstante assosiasjon med egne tanker og tendensen med å alltid ta dem på alvor.

Det er godt mulig at det ikke er mulig å leve i permanent mindfull tilstand, men til og med små avbrekk fra assosiasjon vil gjøre wonders for din psykiske helse. For mange av fordelene som kommer fra en regelmessig meditasjonspraksis er subtile i det dagligdagse, men til sammen utgjør de en enorm forskjell. Dess lengre økte du foretar deg, dess bedre er det.

Det med å tenke seg ut av ubehag går an der og da, men ubehageligheter vil fortsette å dukke opp igjen og igjen i et utrent sinn. Det jeg har erfart så langt er at intellektualisering er ikke særlig anvendelig når det kommer til eget sinn og psykiske plager. Joda, det er ikke et ubrukelig verktøy, men det skal mer til. For mange av prosessene som fører til ubehag til sinns er ubevisste, noe som gjør det vanskelig å takle med den bevisste, logiske delen av psyken. Det handler heller om lære å takle det ved hjelp av en slags "oppmerksom disiplin" i det daglige, samtidig som man forsøker å komme ut av de fastgrodde tankebaner - noe meditasjon og spesielt psykedelika (meditasjon på steroider) egner seg ypperlig til.