Jeg får litt sobril av legen, men hun er veldig striks. Opplever sterkt at jeg trenger litt mere, angsten river i kroppen. og noe mer muskelavslappende, da jeg er stiv som en pinne. Trener med en pt to dager i uka for å prøve å avhjelpe situasjonen. Er i en veldig vanskelig livssituasjon for tiden. Er i jobb og fungerer jo sånn nogen lunde, men kunne sårt trengt noe mere kjemisk hjelp en gang i blant. Men når man ikke er i et miljø eller med kontakter, kan man jo ikke pirke en rumener eller annen på skuldrene og spørre heller. Huff er så lei meg. Beklager syteinnlegg fra en kvinne (men det skjønte dere sikkert)