Nå må noen av dere forstå at det ikke er mordtanker i den forstand. Det er en abstrakt følelse av å føle seg så hjelpeløs, en følelse av å ville gjøre noe for å "hevne" Og da dukker denne primitive følelsen opp. Jeg går jo ikke rundt å ville faktisk myrde personen, det var mer en suppe av følelser. Men sjokket har begynt å legge seg.

Jeg bruker jo 90% av energien min på å tenke på kjæresten min. Føler noen av dere misforstår kun for å misforstå. DET gjør meg faktisk ganske sint...