Det er skikkelig fint å lese at trådstarter står sammen med kjæresten sin i dette. Jeg tror alle ville reagert kraftig om noen slikt skjedde med en av deres nærmeste, og ingen reaksjon er riktig eller feil. Det er folk i denne tråden som ikke har ferdig utviklet empatisenter i hjernen og ikke forstår det - vel, dem om det.

Det viktigste er uansett hva man gjør, ikke hva man tenker. Det er viktig å trøste og ta vare på, det er viktig å være tålmodig, og etterhvert blir det også viktig å motivere henne til å få livet tilbake på riktig spor igjen. Det vil naturlig nok handle mye om hennes følelser, og derfor tror jeg at det kan være viktig for ham å ha et sted han kan ventilere uten å være redd for å legge ekstra til hennes byrde. Det kan hende seksuallivet ikke blir som det har vært i lang tid fremover, kanskje det aldri blir helt som før, men det betyr ikke at det ikke kan bli bra.

Du må gjerne sende meg en PM om du har lyst, trådstarter.