Ja hadde aldri trodd det skulle være såpass. Alle hadde såpass noia at vi ikke klarte å bevege oss, selv om folk bare ønska å ringe nødnummeret. Klarte å dra frem et anker fra et eller annet sted og si at ting må jo ende til slutt. Man kan liksom ikke bli høyere for evig, men fyfaen tvilte noen sekunder der.

Var som alt ble en lysfilm, klarte bare å holde fokus et lite sekund før hjernen gikk videre til neste ting. Konsepter ble umulig å forstå, var liksom som om jeget forsvant. Jeg drev også og skalv konstant, var som om nervesystemet mitt var fried

Jeg har tidligere bare prøvd å røyke noen ganger, og dette var på et totalt annet nivå, som om å bli gjenfødt flere tusen ganger.
Når jeg våkna idag så mistet jeg meg selv hver gang jeg lukka øynene, måtte minne meg på hele tiden om at jeg er meg, og ingen andre.

Take care der ute, jeg undervurderte dette totalt.