Vi er ett lite land og ved å jobbe i visse sektorer så kommer man fort borte i habilitetsspørsmål, og det er kanskje lettere og godkjenne at han du kjenner skal få bygge litt høyere enn han du ikke kjenner. Dette er jo menneskelig og det som vi kaller kameraderi. Du gir tjenester, lettere for å si ja til folk du kjenner, men du tjener ikke på det. dermed kameraderi. Dette er noe som er vanskelig og gjøre noe med. Du søker jobb i et firma eller det offentlige og passer jo selvsagt på og si at du kjenner den og den som allerede jobber der. Har gjort det flere ganger selv og har alltid kommet på intervju, ikke alltid jobben, men ihvertfall intervju.

Korrupsjon er når du utnytter din posisjon til å oppnå fordeler, trenger ikke være materielle goder men ofte er det jo det. Her trenger ikke nødvendigvis man å kjenne hverandre. Men jeg vil anta at det er lettere hvis man kjenner hverandre fra før av.

Men så kommer vi tilbake til kameraderi, og jeg vil si at dette er mine erfaringer som fortelles her da det ikke finnes noe skriftlig om dette. Jeg bor på et lite sted er ikke flust med jobber i det offentlige, jeg har søkt på et par stillinger som virker intressante for meg. Jeg vet at jeg er kvalifisert. Samtidig så er lederen som ansetter en flink person og profesjonell, det sier ryktet på bygda. Men dagene går jeg purrer på svar prøver og ringe ingenting, før jeg får et standard brev at en person er ansatt.. javel tenker jeg og ber om søker liste osv. Må purre på dette et par ganger. får den og den personen de har ansatt er like god som meg, litt eldre og svigerdatter av nevnte leder. Hun var også eneste innkalte til intervju. Hun er hyggelig person som jeg unner jobben, men hvorfor var jeg ikke innkalt engang. Viser seg at dette er ett mønster som går igjen, leder bedriver nepotisme/kameraderi og ansetter slekt og venner hver gang......

Angrer fremdeles på at jeg ikke lagde bråk den gangen, men bygdedyret er levende og jeg vil ikke spolere mine sjanser for at kanskje jeg neste gang har sjansen.

Sikkert flere som kjenner seg igjen i dette, og jeg tror dette er det største problemet i Norge, alle kjenner alle.
Ren korrupsjon for å tjene penger skjer og men i mindre omfang. Men kameraderi og nepotisme er det største, du finner det i det offentlige, i politikken og i det private. Det er menneskelig og favorisere det kjente, men det er ikke rett å gjøre det.