Spør deg selv, er livet virkerlig så ille? går ut i fra at du ikke er religiøs, så driter i den preken, men tenk bare hvor fort livet går av seg selv, før du vet ordet av det er du 80 år, livet går over på et blunk, og hvis du virkerlig føler at du har det helt jæverlig, så betyr det vell at det ikke kan bli værre? og du vet aldri hva livet kan bringe deg, hvem du kan møte, hva som kan skje
se på det slikt:

A) livet ditt fortsetter å suge, men jaja, du er jo dø før du vet ordet av det uansett.
B) Du tar livet av deg, og du mister den sjanksen på at kanskje du en dag vill bli lykkerlig, eller at noe fantastisk skjer deg.

du trenger bare litt motivasjon igjen, sette deg selv noe mål, noe du vill oppnå, så vill alt se lysere ut.. og det kommer nok etter en stund.
Tror grunnen til mange depresjoner er rett og slett at vi ikke har noe mål, vi har alt vi vill ha, derfor er alt meningsløst.. du tror alt det du vill ha er denne dama, som viste seg å være en hore, men det er ikke sant! livet har mye å by på, mange andre damer og ting og tang!