Har vært avhengig av å bite negler og dra skinn fra siden av neglene siden 3-4-årsalderen, og husker at jeg ofte bet meg til blods allerede i barnehagealder. Barnehagetantene Mistenkte selvfølgelig ingenting, men i ettertid innser jeg at det var en form for selvskading brukt som en overlevelsesmekanisme. I dag har jeg klart å begrense neglebitingen slik at jeg ikke biter meg til blods eller biter negler i offentlighet, selv om min sosiale angst og nevrotiske personlighet gjerne skulle sett til å få manifestere seg i form av slik nevrotisk atferd.