Først av alt - lykke til!

Samlivsbrudd - Samlivsbrudd vil jo være veldig forskjellige. Men du har en sønn du er glad i. Den sønnen er sikkert glad i sin mor, noe du som en god far bør akseptere og støtte, selv om du selv ikke (?) har et godt forhold til henne. Og du vil måtte forholde deg til henne på et eller annet vis de neste årene. La fakta være fakta - det er sjeldent at det å forvri virkeligheten vil lønne seg, og barn plukker dette opp svært godt! Har du hatt gode opplevelser betyr ikke det at de dårlige ikke skjedde. Kognitiv terapi kan være en hurtig måte å få et lite overtak på. Du trenger ikke føre regnskap over de gode og dårlige opplevelsene.

Vitaminer - få en blodprøve på dette først. Vitaminer har en balanse seg imellom, og jeg vet av erfaring at det å gumle i seg noen multivitaminer kan "gjøre godt verre".

Fokusér på det som virker. Din sønn betyr alt for deg, og gir deg styrke. Så alt du gjør, kan du gjøre med en ekstra tanke til ham. Du sover for å bli uthvilt, men du sover også for å bli uthvilt så du kan være mer til stede for ham. Du spiser sunt for helsa di, men med god helse kan du ha bedre kvalitetstid med sønnen din.

Men du ba om oppløftende ord også. Dette har jeg erfart selv: Vær takknemlig i motgang. Du trenger ikke å forstå nøyaktig hva du er takknemlig for. Bare vær takknemlig. Logikken er at motgang er Guds velsignelser i forkledning. Gud vil aldri gi oss motgang som vi ikke har forutsetninger for å klare, og du klarer mye mer enn du tror, særlig med de superkreftene du får som forelder. Og jo større motstand vi opplever, jo større bør vår takknemlighet være. Du ser kanskje visdommen om et halvt år eller om ti.