Jeg har respekt, så jeg tok meg tid til å lese igjennom alle postene i denne tråden, før jeg skriver hva som slo meg fra første post.
Og, ja, jeg sitter meg tårer i øynene som de fleste andre.
Men ikke på grunn av historien din - har vært på speedkjøret selv -, men på grunn av at jeg vet at du bruker amfetaminen for å nettopp kunne skrive disse lange, rørende postene, med å gud så mye selvinnsikt (igjen; amfetamin). Jeg ser deg DonVito, og jeg vet nøyaktig hvordan du har det der du sitter og skriver. Nei, jeg er ikke arrogant og tror jeg vet alt, men jeg kjenner amfetaminens virkning som min egen lomme. Hvor digg det er å sitte forann pc'en og bruke flere timer på å skrive lange, velformulerte innlegg, etter endt "kjør" - de små timene før avtenningen innhenter deg. Man blir stolt av seg selv, visst faen. Men når du tenker etter på hvor mange hjerneceller du brendte vekk for å kunne klare å gjøre det, enten det er å skrive eller jobbe seg igjennom masse arbeid på rekordtid, synes du det var verdt det?

For all del, jeg ønsker deg det beste og ser situasjonen din. Det virker håpløst når man vet at uten amfen, så fungerer du ikke.

Til de som har lyst å slenge meg full i drit fordi det ikke virker som om jeg føler med DonVito i det hele tatt: Kunne ikke brydd meg mindre.
Jeg skriver kun en liten vekker her, hovedsaklig til DonVito.
Kutt ut dopet hvis du vil og er klar for det..

Lykke til, med vennlig hilsen!