Jeg brukte mye speed over en ettårsperiode på slutten av nittitallet,de siste månedene var det omtrent hver dag, og flere dager i slengen. Jeg følte meg heller aldri spesielt avhengig, det var de psykiske effektene som plaget meg. "Sosial angst, paranoia, tankekjøret og tomhetsfølelsen osv osv" kjenner meg jeg godt igjen i. Jeg var så frynsete en stund at jeg nesten ikke gikk utendørs på flere måneder, og orket ikke se venner eller familie i øynene.

Svaret er heldigvis ja, du kan kraftig redusere og/eller kvitte deg helt med disse problemene hvis du bare tør å ta steget og se frykten i hvitøyet. Erfaringsmessig er angsten verre en opphavet, altså er det som regel mye verre å grue seg til en gitt situasjon enn å være i den. Prøv å få til en gradvis opptrapping av aktiviteter der du omgås andre, og om mulig ta kontakt med streite venner og finn på noe med dem. Det hjelper å snakke om det, det hjelper å sosialisere og det hjelper å gjøre noe. Gjør noe, NOE, hva som helst, alt hjelper. Om det så bare er en to minutters tur ut i hagen eller borti veien på kveldstid eller om natten til å begynne med, sett deg oppnålige delmål og jobb deg videre.