Jeg må nok stille meg bak forslagene om å vurdere om dette kan være en slags psykotisk tilstand. Ordet er dessverre ganske ladet med konnotasjoner i dagligtalen, men kort sagt er en psykose enhver form for "brist" eller misoppfatning av virkeligheten, og kan som tidligere påpekt være utløst av en rekke faktorer som rus, genetikk, miljø etc. Problemet med psykoser er ofte at man ikke vet man har de; informasjonen man mottar og behandler føles ekte slik som du beskriver nå. Når denne informasjonen strider imot den man får fra andre (slik som f.eks andre forummedlemmer her) vil man typisk forsøke å forklare dette på en måte som ikke diskrediterer inntrykkene man har fått via psykosen ( "Det virker som om dere bare prøver å skjule sannheten").

Nå er det ingen av oss her som har møtt deg eller interagert med deg i virkeligheten, så dette er ikke mye data å skulle ta en beslutning ut ifra, men jeg ville allikevel rådet deg til å kontakte en lege og forklare situasjonen. Har dette forekommet i andre situasjoner også, eller er dette et isolert tilfelle? Kunne du tenkt deg å forklare litt mer om hvilken kontekst denne situasjonen opptrådde i? Det viktigste er å vite at psykisk sykdom kan ramme enhver til de fleste tider, og det reflekterer ikke dårlig tilbake på deg. På samme måte som man kan få influensa uten å være noe mindre verdt, kan man få et psykisk sykdomstilfelle i løpet av livet. Det viktige her er å vite at dette kan behandles, og jo tidligere intervensjon jo bedre.

Vurder disse innspillene, TS, de er bare godt ment. Om det ikke er tilfelle og du er helt frisk, ville jeg vurdert om dette er mennesker jeg ville omgås hvis de påfører så mye stress og ubehag. Dette er ikke en sunn eller normal måte å omgås på; unn deg selv bedre. Lykke til, håper det ordner seg!