Vi må skille mellom "ok", eller akseptable som jeg kaller det i mitt innlegg, og straffbart. At en handling ikke er straffbar, gjør den ikke nødvendigvis akseptabel, en rask analogi: utroskap er ikke straffbart, men ikke akseptabelt heller (med mindre begge sider godkjenner det). Problemet er at ved å si at visse ytringer er ulovlige, så tier man grums fra å bli uttalt i offentlig, og sender det til de mørke hjørnene der de får gro uten å bli motsagt. Det er ikke som om folk slutter å si og mene noe bare fordi de risikerer straff om det sies offentlig.

Det største problemet er dog - hvem skal bestemme hva som er en trussel? Flere land i europa går for tiden mot mer og mer rasistiske regjeringer med stadig friere tolkninger av hva en "trussel" mot stat eller mennsker er. Det er såkalt "slippery slope", og ikke fiksjon fra det fjerne øst, som nevnt skjer det i Europa mens vi diskuterer. Hvis noen skulle betvile det, så er det bare å se til Ungarn, Russland og Tyskland der ytringer i stadig større grad blir ulovlige, uten at det hjelper.

Er dere virkelig villige til å gi fra dere retten til å høre det dere vil, og følgelig bekjempe dette med egne ord?