Jeg må nesten stille dere i tråden et spørsmål - er det greit å for dere å bli kneblet i hva som er lov å si, ikke bare hva som er akseptabelt? Å bli straffet for noe man ytrer er banalt, ta f.eks blasfemiparagrafen. Dersom en ateist slår fast at det ikke finnes en gud, eller kritiserer en dogmatikk som undertrykker personer sine medmennesker, så skal man kunne fengsles for dette? Det er blant annet slike restriksjoner man må godta dersom man skal være for begrensninger av ytringsfriheten.

La oss være litt mer pragmatiske og si at du ikke har behov for å kritisere noe som helst, du vil bare leve livet ditt i fred som sikkert de fleste her gjør, og tenker at ytringsfrihetsdebatten dermed ikke angår dem selv. Tenk nå på at det du selv ytrer her, og det jeg nå skriver, vil med en begrenset ytringsfrihet i prinsippet kunne sensureres slik at en eller flere personer får lese det, men ikke du. Det er her ytringsfriheten og begrensningene er farlige - ikke fordi du ikke får ytre noe, men fordi noen må få høre alt, og bestemme hva du skal få høre. Jeg vet ikke med dere, men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke vet om én eneste person jeg ville gitt fra meg retten til å høre det jeg vil til.

La meg være enda rausere og være med på at du finner en slik person du er villig til at skal bestemme hva du skal få høre. Hvilken garanti har du for at dette noensinne ikke brukes imot deg? Så fort du har gitt fra deg kontroll over hva du får høre, har du gitt fra deg kontrollen over store deler av ditt indre liv, en makt som kort sagt de fleste ville misbrukt. Selv uten misbrukt - hvor trist er det ikke å ikke få høre noe før noen har godkjent det for dine ører, samme hvor snill og åpen denne ordstyreren er?

Bytt nå ut person med stat, og man har følgene av en begrenset ytringsfrihet. Ta også med at ulovliggjøring av ytringsfrihet fører ikke til at holdninger ikke spres, det går heller i det skjulte, slik at vi slipper å motgå deres utsagn og møte det ubehagelige i det offentlige.

La meg avslutte med å si at jeg ikke tar til orde for at vi skal gi enhver galning en mikrofon som mediene tilsynelatende gjør idag - men et utsang som er ulovliggjort er absurd, og en begrensning for hva du får lov til å høre. Jeg er rykende uenig med Mullah Krekar, fundamentale kristne, FrP og mye annet, men jeg vil høre hva de sier, og motsi de, ikke henvise de til olme mørke hjørner hvor de kan gro uten å bli motsagt. Det er egentlig veldig dårlig stil, men en lengre, og mye bedre måte å si det på, fremført av Christopher Hitchens er verdt en titt for de som skulle ha 20 minutter til gode. De som ikke har det nå, bør ta det så fort de har tid.

TLDR; hadde jeg vært diktator, hadde jeg ikke tillat deg å ytre at ytringsfriheten skal begrenses. For det er den dere bruker for å motsi den.