Når en vil påstå at vi har ytringsfrihet burde absolutt all bruk av ord, bilder og tekst være lovlig, ellers så er det bare å innrømme at vi ikke har en slik frihet.

Ytringsfriheten er der for å beskytte de som har sjokkerende meninger. Spesielt de som går mot det folk aksepterer.

Det er et fundamentalt byggestein på demokratiet, og det er det som gjør at stater ikke kan kvele vise grupper.

Når en fjerner denne retten har man mistet en stor driv i demokratiet, da blir det bare de som er enige med folkemassen som blir hørt. Ikke de som har noe imot.

Som sakt kan alt oppfattes på forskjellige måter, dette er subjektivt.

Når en har satt begrensninger kan disse bli brukt til å undertrykke en type tankegang. Dette er veldig farlig for demokratiet og er ofte et verktøy brukt av stater som vil oppnå lovlig makt uten folkets støtte.

Jeg forstår at det ikke er hyggelig å bli truet på døden, men hva om personen som blir truet er en diktator som driver landet sitt med jernhånd?

Ville ingen ha likt å si noe stygt til noen som Breivik, Bush eller Hitler? Det ville nok krenke æren deres, men hva så?

Og om du eide et tv-selskap og kringkastet to kvinner som kysset, ville du akseptere at staten forbyr dette fordi 1. de ikke bruker hijab og 2.dette er imot stats religionen?

Poenget mitt er at det ikke er ytringsfrihet om man setter begrensninger på det som er lov å ytre og jeg mener forsatt at det ikke kan forbys vise utsagn uten å kvele friheten våres.