Ble bedre, antidepressiva.

Fikk hjelp av smertestillende, trampalgin litt svakere opiat enn tramadol. Valgte å slutte pga fare for avhengighet men fikk ingen problemer med medisinen.

Vet ikke om du brukte andre rusmidler samtidig som du brukte medisiner men det er ofte ødeleggende for kropp og sjelens helbredelse.

Jeg levde i et helvete med angst og panikkanfall over en lang periode. Fikk antidrepresiva cipralex og etter noen uker landa jeg og ble så og si frisk Wow for en følelse nå medesinene virker, og jeg er så glad for at jeg den gang endelig tok turen til legen og fikk hjelp!

Det er bra å få begge sider tydelig fram. Piller kan være et problem eller det kan være løsningen, da gjerne i samband med terapi. Det er viktig å huske at piller kan redde liv. Feks kan tungt deprimerte mennesker få livslyst og gnist tilbake på SSRI. Panikkangst eller sosialangst kan gjøre folk fullstendig isolerte og ensomme. Medisiner kan hjelpe folk tilbake til livet. Noen får god hjelp mot angst av feks betablokkere og SSRI og da er det lite risiko knyttet til disse medisinene, i det minste i forhold til avhengighet. Har angsten virkelig satt seg så må det kanskje kombineres med terapi eller en periode med terapi og benzo eller benzo ved behov.

Problemene med avhengighet er i det minste veldig godt kjent blant leger idag. Slik at leger fleste er veldig restriktive med å skrive ut store mengder av piller som kan gi avhengighet. Og de fleste leger vil først forsøke å finne legemidler uten risiko for avhengighet før det evt. skriver ut piller der det er risiko for avhengighet.

Men det er jo også folk som aldri helt blir kvitt styggen på ryggen. Uansett mengde terapi, egeninnsats, eksponering, livstilsendring. Og de må kanskje akseptere at de må stå på feks SSRI over lengre tid, selv om de evt. merker noen bivirkninger. Fordi alternativet tross alt er mye værre.

Det er jo noen som finner hjelp i alternative behandlinger. Alt fra turer på sopp eller lsd til krystallgnikking eller healing eller bønn for den del. Whatever works. Tunge psykiske problemer reduserer livskvalitet og funksjonsnivå så kraftig for så mange at jeg tenker alt de kan forsøke er bedre å resignere å bare gi opp. Hjelper det å tale i tunger eller å bli inkludert i forbønn så gjør det. Er det lettere å takle livet etter en dose lsd eller kopp te av magisk sopp så er det bare fortsette.

Når det gjelder medisiner så lytt til legen, still kritiske spørsmål og bruk medisinene slik de er foreskrevet både i dosering og over tid. Ikke fall for fristelsen til å skaffe mer enn legen skriver ut fra alternative kilder eller sluk en halv pakke for kosens skyld. For da har du brått et alvorlig tilleggsproblem som gjør veien tilbake til et liv i balanse og med innhold ennå tyngre. Og skulle du nå havne der at du merker at du ikke klarer deg uten å stadig øke doser så be om hjelp fra legen. Få en nedtrappingsplan. Eller be om å bli lagt inn mens du trapper ned. Det hjelper ingenting om du blir narkoman i tillegg til å være psykisk syk.