Sitat av
Anonym bruker
Jeg har vært uten opiater over en mnd nå men er så deprimert og føler det ikke er noen utvei av dette levende. Føler jeg lever et helvette på jord i tankene mine.
Sliter veldig enkelte dager. Kan være så deprimert og lei at jeg ikke orker å gjøre annet enn å sitte inne, og orker ikke å spise heller.
Føler heroinen har tatt et helt nytt grep rundt meg som jeg aldri har opplevd før, og det er litt skremmende. Tankene mine er bare på dopen hele tiden, det går ikke en time hvor jeg ikke tenker på dop..... Er ikke sånn jeg egentlig har lyst å leve, men føler det er livet mitt nå. Å alltid skulle slite med avhengighet eller å innrømme for seg selv at jeg er en tidligere avhengig er vanskelig, føler det definerer livet mitt og gjør at jeg ikke er annet enn en rusmisbruker.
Ofte tenker jeg at jeg kan bare ta en overdose så er det over. For det er det jeg helst har lyst til. Jeg vil ikke leve et liv med denne forbannelsen, der jeg plutselig en dag mister alt jeg på nytt har jobbet over lang tid for å oppnå. Det vil jeg ikke.
Kjenner meg så igjen i det du skriver her. Det var meg for ca 15 år siden. Forferdelsen jeg kjente på når jeg skjønte at jeg virkelig ikke hadde kontroll på heroinen, at jeg var blitt så sinnsykt hektet som jeg ikke trodde det gikk an å bli. At livet bare føltes fullstendig meningsløst og tomt selv etter en liten periode clean. Det sinnsyke paradokset at når jeg var clean ville jeg bare ruse meg og når jeg ruste meg ville jeg ingenting annet en å bli clean.
Jeg har vært uten opiater i 13 år, uten LAR. Det var heldigvis jævlig strengt på den tiden og jeg fikk derfor ikke lov å starte opp på subutex e.l.
Den første perioden ER jævlig. Det tok minst 3 mnd før jeg klarte å kjenne på noe annet en russug. Og videre tok det ihvertfall et år før jeg begynte å føle meg noenlunde stabil følelsesmessig. Det tar tid men det er verdt det, det blir så mye lettere med tiden.
Men jeg tenker at det kommer jo også an på hva du gjør når du er i den prosessen du er i nå. Får du noe type hjelp? Behandling? Kan du oppsøke selvhjelpsgrupper, NA feks?
Har du ikke noe eller noen å støtte deg til tror jeg man nesten er dømt til å falle tilbake. Den psykiske avhengigheten er så sinnsykt sterk på opiater, har aldri opplevd lignende med noen annet stoff.