Sitat av
Ex-opiat
Til trådstarter dette er desverre noe vil alle føler på det første 6-12mnd etter rus slutt. Og kanskje litt ekstra etter heroin slutt.
Men nå skal jeg si deg noe positivt
Jeg var på akkuratt samme plass selv. Jeg var så ufattelig lei av livet som slave for den brune hærlige gjørma jeg kunne kose meg med å mekke opp i skjeen min med litt vann å sitruspulver forså å kunne stoppe alle vonde tanker å stress over det deprimerende live mitt.
Men plutselig en dag kom jeg til et veiskille hvor jeg fikk mulighet til å gjøre noe annent som for meg ble å si opp bolig i oslo å reise inn på lade trondheim institusjons.
Jeg ble tilbudt LAR behandling og fikk oppstart etter korttid. Å det reddet nok livet mitt var innlagt i 6mnd. Under oppholdet fikk jeg hjelp til ny bolig. En helt ny plass i midt norge. Bolig og økonomisk rådgivning å lar behandling. Med poliklinisk oppfølging.
Di første mnd var veldig tøffe. Og slet veldig med det samme som du føler. At du aldri vil være noe annent en eks narkomann. Jeg var nære på utalige ganger å stikke til oslo å sprekke. Jeg kjedet meg mye å syntes synn på meg selv. Satt mye for meg selv å kjente ingen i bygda jeg bodde.
Etter 6mnd traff jeg heldig viss dama mi. I nesten samme situasjon som meg selv. Å etter det datt alt annent på plass. Nå er det 5år siden å har begynt på mitt 6år som rusfri
Jeg vet ikke hvor tiden ble av. Kjæresten har vært flink å dra meg med ut å bli kjent med folk. Nå har vi masse nyktere venner.
Jeg har tatt opp bil og mc lappen. Å jeg deler verksted med en kompis som også er eks misbruker. Vi skrur på biler. Reiser på bil treff
Jeg å kjæresten reiser til spania vinteren og har lar avtale som mulig gjør dette.
Så tråd starter ikke gi opp det er mulig å komme tilbake å få et nytt bedre liv å være noe annent en narkomann. Du er ikke dømmt til det resten av livet. Å som norsk er vi veldig heldig det finnes hjelp. Både med økonomi. Behandling å bo sted. Kom deg vekk fra ditt gammle miljø å hold deg vekke så skal du se det ordner seg sakte men sikkert. Ikke gi opp det vil være tøfft å du vil få prøvd deg. Sånn er det bare!
Veldig glad for at du har klart å komme deg vekk fra det, det er bra gjort! Det er mye styrke som må til for å klare det, og å holde ut i alle år etterpå.
Det som er vanskelig for meg er at jeg var tidligere lar pasient og hadde da et bra liv. Men jeg sluttet for en stund siden, og da begynte alle problemene.. Begynte med dop igjen for var så dårlig hele tiden. Nå angrer jeg på det. Hadde byttet min nåværende hverdag med det livet jeg hadde som pasient i lar, men siden jeg vet hvor vondt det er å gå av subben nå så vil jeg ikke begynne på den igjen.
Så hva gjør man. Bare gå med tankekjør døgnet rundt og la den destruktive tankegangen ødelegge meg sakte men sikkert. Etterhvert er det det enste man gjør om dagene, og man mister virkelighetsoppfatningen.