Jeg har aldri vært den personen som er sjalu. Når Z er på fest/festivaler etc så maser jeg aldri på at hun skal komme hjem, sender masse meldinger eller ringer. Hun er fri til å gjøre hva hun vil når hun vil.
Z Er også bestevenn med x'en sin som hun var sammen med i over 5 år, samt bestevenn med en annen mann hun har ligget med et par ganger. Ingen av delene er et problem for meg da jeg stoler på at hun ikke er seksuelt tiltrukket av noen av de, samt er jeg trygg på henne når hun henger med de alene, selv sent på kveldene. Så man kan si at jeg er relativt lite sjalu.
Da jeg og Z hadde holdt på i 5 mnd (vi var ikke sammen) så klinte hun med en fyr på en festival. Hun fortalte meg om det når hun kom hjem og jeg godtok det pga vi ikke var offisiellt sammen, samt at jeg ville få det til å fungere med henne.
Hun presterte å kline med den samme fyren på festival under en måned senere. Vi hadde en lang diskusjon om det og hun kom fram til at hun var selvdestruktiv og ville ødelegge for seg selv. Hun var visstnok blitt så glad i meg at hun ble skremt og ville ødelegge det grunnet redsel for kjærlighet. Jeg er forståelsesfull og kan se situasjonen fra hennes side. Vi valgte deretter å bli offisiellt sammen.
Mye av forholdet har vært preget av rare scenarioer der hun nesten totalt overser meg når vi er med andre folk, på byen og med hennes venner. Jeg husker spesiellt en situasjon der jeg, hun og en annen mann sto og snakket om hennes kultur når vi var ute på fest. Hun holdt blikkontakt med denne mannnen i 15 minutter uten å i det heletatt se på meg. Det er mange slike hendelser.
Jeg har gitt veldig mye i dette forholdet, uten å føle at hun setter pris på det. Det har vært lite tilbake fra hennes side (matlaging, spontane dater, lytter på hennes problemer, gjør ærend etc. etc.). Jeg har godtatt å ikke få så mye tilbake fordi jeg vet hun har vært litt deprimert.
Ting har bedret seg nå, så vi er på et ganske bra sted i forholdet,
Vi har nå et avstandsforhold som fungerer ganske greit.
Hun ringte meg og fortalte at hun hadde sett en serie som omhandler pologami og lurte på om jeg var åpen for dette. Hun forteller av og til med at hun fantaserer om en trekant (både gutter og jenter) som er helt greit. Fantasi er fantasi.
Hun fortalte under denne telefonsamtalen at hun ikke har trua på at mennesker klarer å være i et forhold hele livet uten å få følelser eller bli seksuellt tiltrukket av andre. Det er jeg også enig i. Jeg ville høre hvordan hun ville ha taklet det å få følelser for en annen person en meg, og det er her all driten starter.
Hun sier at hun ville ha vært ærlig og snakket med meg om det, noe jeg vet hun ville ha gjort.
Jeg spør da om hun ville ha trukket seg tilbake fra denne fiktive personen hvis hun hadde fått følelser for vedkommende.
Hun sier at det ikke var sikkert.
Hun nektet å diskutere hvordan vi muligens ville reagert på denne fiktive situasjonen.
Jeg fortalte henne at jeg ikke ville godtatt at hun opprettholdte den samme kontakten med denne fiktive personen, og ville da ha krevd at hun trakk seg tilbake fra han.
Hun sa hun ikke likte å bli fortalt hva hun skal gjøre og derfor ville hun ikke trekt seg tilbake.
Vi kranglet på telefonen og etter gjentatte forsøk fra min side på å få høre et samtykke, uten hell - kalte jeg henne for en drittkjerring og la på røret.
Dette er samtalen vi hadde på messenger etter vi la på.
Jeg er X hun er Z.
Jeg er veldig frustrert og forvirret, og klarer ikke å se denne samtalen fra et nøytralt standpunkt.
Jeg håper at dere på Freakforum kan gi meg deres ærlige meninger om hva dere tenker angående samtalen nedenfor:
1/3
-------------------------------------------------------------------------------