Sitat av
nomore
Herlig sjef
Husk at dersom sjefen din nå sparker deg med begrunnelse i nedbemanning så klager du umiddelbart. Begrunnelsen er åpenbart fiktiv, og dette kan sannsynliggjøres i forhold til uenigheter, tvister, opplæringen du har fått som den eneste på arbeidsplassen og holdningen til sjefen din om at du må være borte. Det er en logisk brist med argumentasjonen når han er vanskelig i forbindelse med at du må ha fri, men samtidig blir du den første som må gå i en nedbemanningssituasjon.
I tillegg klager du på advarselen og krever denne trekt tilbake med umiddelbar virkning. Og når du har funnet en ny jobb og leverer oppsigelse så må du huske på å kreve en attest.
Ellers bør du dokumentere det meste som skjer. Noter ned dato og tidspunkter for "møter", gjerne med hvem andre som var tilstede. Ta all kommunikasjon fremover skriftlig og om mulig så tar du lydopptak av alle muntlige samtaler fremover.
Lykke til.
Hva er poenget med å oppfordre til å gå til "krig" mot arbeidsgiver? Dersom TS snakker sant er arbeidsgiveren en person det ikke er noen vits å jobbe for. I stedet for å bruke masse energi på han får TS finnes seg en annen jobb. Det kommer sjelden noe godt ut av konflikter med arbeidsgiver og det mest fornuftige er å komme seg videre. Det er neppe noe økonomisk å hente ut av dette heller.
At man på liv og død skal "stå på krava" når man åpenbart ikke er ønsket et sted er for meg en gåte. Er det stoltheten som slår inn?