Det er følelsen av å komme hjem på basen etter 6-7 dager på øvelse, langt ute et eller annet sted i Trøndelagen. Gnagsår, mild dehydrering og slitne bein på natoplank biter seg godt fast i sjela, men endelig ser man bussen som skal ta deg med hjem. Pussen, debriefingen, vasken og oppstillingen er ferdig. Kebaben og ølen med laget er unnagjort, og på kaserna venter en seng som aldri har vært bedre. Kommer aldri til å glemme denne uovervinnelige følelsen av mestring. Nesten litt synd at jeg ikke får oppleve det igjen.