Naar jeg var liten saa fikk jeg høre av mor, ikke ta paa haandtaket paa rulletrapper for fingrene dine kan sette seg fast og du kan med det vaerste miste en finger, og de er fule av bakterier. Dette satt seg dypt og den dag i dag saa passer jeg alltid paa og ikke sette fast fingra mine i ruletrapper. Men det er en episode som skjedde for mange aar siden som kan ha foraarsaket akkurat dette. Jeg var saann fra 7 - 10 aar bruttern var fire aar yngre. Vi var paa oslo S eller oslo city om jeg husker riktig,(dette var da de hadde de gamle rulletrapene og ikke de naavaerende nye som er harmløse) og tok rulle trappen paa vei ut. plutselig forran meg saa ser jeg lilebroren min begynner aa graate hysterisk og har faktisk klart aa sette fast fingra sine i haandtake paa ruletrappa. Mamma staar og drar i lillebror mens han er baade hysterisk ,fortvilet naer ved panikk angst av redsel for aa miste en finger. Selv i denne panikk fylte situasjonen holdte jeg kontrollen, jeg skjønte at naar det er krise hjelper ikke panikk, jeg fløy innstinktvis ned til bunn av trappa og trykket paa den røde stopp knappen. Bror fikk ut fingern og jeg følte meg som en helt.

Dette endte jo bra, men husker mitt i alt dette her saa tenkte jeg virkelig, om ikke jeg gjør noe naa mister bruttern finger.