Sitat av
M72
Det verste jeg har opplevd var vel da jeg var ca 8-9 år gammel.
Ved barneskolen vår er det en stor skog, og der fikk vi ALDRI lov til å gå. Denne skogen strekker seg ca 15 km i bredde. Bortenfor skolen ligger det forskjellige anlegg.
Rett utenfor skogen er det en fotballbane, en stall og en skytebane (skytebanen var delvis inne i skogen).
Ved denne skytebanen er det en liten sti gjennom skogen. Her er det tettest med trær. Stien er ca 100 m lang, og fører til en litt større sti ved et boligområde.
I denne stien ved skytebanen har det gått myter/rykter om en øksemorder - som aldri hadde blitt funnet. Øksemorderen pleide å kappe av hode, bein og armer, for så begrave dem i bakken, og senere spise resten av kroppen.
Setting: Meg og en kompis (vi kaller han M).
M og jeg skulle hjem til M for å spille Nintendo, og den kjappeste veien hjem til han var gjennom skytebanen og gjennom den stien. Vi tenkte da at vi kunne gå denne veien, siden da kan vi plukke opp brukt ammo som ligger strødd utover bakken. Dette var da noe vi samlet på.
Etter å ha fyllt opp sekken og lommene bestemte vi oss for å gå videre. Vi kom til stien som førte gjennom skogen til den større stien. Ikke hadde vi i tankene om denne øksemorderen, og fortsatte inn i stien uten en smule frykt om hva som kan skje.
Vi gikk helt vanlig inn i stien, og ca 10 meter inne i stien var det så tett med trær at det nesten var bekmørkt. M gikk litt fortere enn meg og snudde seg mot meg og gikk baklengs for å kunne prate med meg. Plutselig, så stoppet jeg opp. Jeg kunne ikke røre meg. Jeg følte at det var noe som holdt fast i beinet mitt, og jeg tittet ned, men ingenting var der. Jeg kunne fortsatt ikke røre beinet mitt. Jeg ser opp igjen, og M har begynt å løpe.
Jeg klarte å få foten løs og begynte å løpe jeg og. Mens jeg løp, så snudde jeg meg tilbake for å se om det var noe der, og der så jeg to hvite armer(noe jeg syns så ut som armer) og ble skrekkslagen og fortsatte å løpe.
Da jeg kom ut av denne stien, så jeg M sitte på en stein. Han var kjemperedd, blek og han gråt. Jeg tok han i armen og startet å løpe hjem til M.
Da vi kom hjem til han pratet vi en del om hva som hadde skjedd og vi satte oss ned for å spille Nintendo.
Jeg hadde trøbbel med å sove i flere uker. Hver gang jeg lukket øynene følte jeg at det var noe som tok tak i beinet mitt.
En måned/noen uker senere dro M og jeg hjem til M igjen, men denne gangen gikk vi den større og litt lengre stien. Vi gikk forbi der den lille stien sluttet og vi kunne se at området var avsperret med Politi-bånd.
Selv nå, noen ganger, så føler jeg at noe tar tak i foten min, og jeg vet fortsatt ikke hva det er.
Sperret av med politi-bånd, var det snakk om en drapsak eller er dette en av de "fiske historiene" der alt blir større og farligere? Riktignok var du liten, men det høres nesten for godt, eller fælt om du vil, til å kunne være sant.
Uten å beskylde deg for løgn eller noe slikt
Mitt mest skremmende minne sitter fortsatt brennt fast i hjernebarken.
Jeg var vel 9-10år,litt mørkeredd og litt egstelig av meg generelt, hadde også en katt, som vi kommer tilbake til.
En dag var meg å nabogutten alene hjemme hos meg i 18:00 tiden, vi fant ut at vi skulle se på FoxKids, som var den populære barnekanalen ikke så mange hadde. På FoxKids gikk en episode av Grøsserne (som også blir utgitt i bokform.) Denne episoden handlet om en jente som var med å spille inn en grøsser av noe slag. på vei hjem sykler jenta på, og dreper en katt. Dette viser seg å være en katt besatt av ett eller annet, så hver gang noen tar et liv av den tar den "menneske-livet" ditt og gjør deg til halv katt.
Jeg kan le av denne historien nå, men på den tiden satt jeg nærmest og skalv, for ingen av oss ville være pingla.
Et stykke inn i historien besøker jenta eieren av katten, som også er en jente. Denne jenta som eier katten (jente B) lurer jente A (hu som kjørte på katta) ned i kjelleren til moren sin. moren ser helt vanelig ut, men når hun snur seg rundt viser det seg at ansiktet hennes er "Halvt Katt/bikkje/varulv (whatever) og denne masken var så gyselig at jeg ble veldig mørkeredd i mange år.
Ikke nok med det, så har jo jeg en katt. En ute-katt som liker seg best inne for å være presis. Så den samme dagen legger jeg meg om kvelden, jeg sover i 1. etasje med hodet mot en vindu som er åpent pga. sommervarme.
Når klokka nærmer seg 24:00 "spøkelsestimen" ,jeg får jo ikke sove, hører jeg plutselig tassing i grusen utenfor, den stopper utenfor vinduet mitt. Jeg ligger da helt stille og er livredd. Det blir stille en lang stund. Når jeg trekker pusten og kanskje beveger meg en smule hører jeg en liten lyd og så en høy skraping i vinduskarmen.
Det sjokket av katten min som faila på å hoppe inn vinduet mitt for så å prøve å klore seg fast i blekk-karmen utenfor vinduet har aldri gått helt over. jeg skvetter fortsatt til skikkelig når katten min hopper inn vinduet mitt, sommerstid. Lyden er bare syk
++
Edit:
Har også hatt noen syke feberfantasier med blant annet søvngjengeri, der jeg kan se hvor jeg går,men aner ikke hvorfor.Det er som om jeg er på randen til å blacke ut samtidig som jeg har dårlig balanse,jeg går med tunge skritt,kan høre hjerterytmen min som ofte går fortere og fortere, alt er veldig mørkt rundt meg, og jeg ser meg delvis fra utsiden,samtidig som jeg ser ut igjennom øynene, vanskelig å forklare men utrolig creepy. Skygge-monstre hører selvfølgelig med.
Vil regne med at det ville være som en eller annen stressende rus hvor synblir vridd og lyder vridd og forsterket Uten at jeg har noen erfaring med dette.
Sist endret av otimate; 8. januar 2009 kl. 23:18.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.