Hmm, kommer ikke på noe som virkelig satte en støkker i meg. Hufsa som noen nevnte er jo en slager, når allt frøs til is i mummidalen osv.

Det var dog en periode der jeg hadde mye greier på rommet mitt, tipper det var i en alder av 6-7 år(??) Da jeg samlet på mye rart, jeg lagde mitt eget lille museum med ting. Først og fremste var dette døde objekter, som kjeven fra et smalahove, altså sauetenner og bein som jeg strødde fint utover pulten min. Jeg bodde da i Oslo, og husker kanskje spesielt godt at jeg var på Osterøy utenfor Bergen, der fant jeg et halvt hode av en ku, hjort eller noe slikt. Dette snappet jeg opp i sekken og tok med meg tilbake til Oslo.

Jeg stilte den ut på pulten min sammen med mine andre flotte gjenstander, og det som skjedde var jo at en kveld når lyset ble slått av og jeg gikk til køys så var det et lys utenfor som reflekterte gjennom vinduet og inn i hodeskallen på pulten. Det så da ut som om hodeskallen lyste, og fikk liv. Jeg kan huske jeg lå og skrek, helt til mor kom opp og slo på lyset i taket, tok med seg allt av dødt vev og beinrangel og kastet det.