Det fins mindre ekstreme rusmidler å bruke til smertedemping før du hopper rett på heroin, det tror jeg selv folk som har endt opp med å bruke heroin til smertedemping selv synes. Felles for metoden er at man føler seg bedre mens det pågår, og noen ganger litt i ettertid også for enkelte 'behandlinger', men at hvis kjerneproblemene og "det" som fører til angst og depresjon ikke håndteres på en god måte eller jobbes med, så er det uansett en tapende strategi.

Og hva slags quick fix finnes da, hvis man bruker opp muligheten for kortsiktig smertedemping og heving av funksjonsnivå via rusbruk, fordi selvmedisinering ofte ikke er en holistisk ,faglig støttet prosess, for mange som velger denne metoden?

Selv antidepressiva solgt som livslang behandling, har dette innebygde problemet, at over tid så blir den gode virkningen dempet eller borte for noen, og man må ha skrudd sammen et nytt liv og nye erfaringer i løpet av perioden man medisineres biokjemisk for å ha det bedre.

Samtidig så tenker jeg at mange hadde tatt livet sitt eller agert et sakte selvmord, som rus i seg selv ofte er, hvis man ikke hadde rus tilgjengelig overhodet. Du må se hele livet her OP, ikke bare smerte eller nytelsen. Ingen av delene beskriver vår eksistens alene.

er du i jobb, OP? Har du fysiske smerter? Det er mye man kan peke på når livet plutselig fortoner seg som et valg mellom å gi opp eller faktisk ønske å ta livet sitt, og det å skulle "holde ut" så lenge man er ruset eller får smerten dempet.