Det er jo ikke så vanskelig å forstå hva de spør etter. De ser etter symptomene, og konkrete eksempler på hvordan det nedsetter deg på privaten, på jobben, på skolen osv. En helt ordinært intelligent person kunne lese seg opp på dette, bli utredet og komme seg gjennom de testene uten problem, og leve livets glade dager på lisdexamfetamin/racemisk hvis det er golden goal #1 her i livet. Det er min påstand ihvertfall.

Medisinene gjør bare en liten del av jobben, og uten et strukturelt opplegg rundt deg, så vil add/adhd fortsatt skape problemer i livet.
Alle med fri adgang til disse medisinene, og lite "aktivitet på dagtid" vet at man også bare kan spinne rundt med all slags mulige gjøremål uten å trenge gjennom på det sentrale, nemlig det som har med jobb/bolig/utdanning/helse/funksjon å gjøre.

Samtidig kan disse medisinene være det som redder en person gjennom arbeidslivet og utdanning, så hvis du føler det står mellom et godt liv og å ikke gå på disse medisinene, så for all del, gå for dem. Men de er ingen magic pill som fikser livene til alle som bruker dem.
En er fortsatt et menneske preget av mange faktorer og det komplekse samspillet mellom alle ting.