Jeg har ikke veldig sterke meninger om hvor grensen for nakenhet bør gå i offentlig rom. Men jeg lurer litt på hva det er som er så provoserende og støtende med sånt. Jeg forstår, og er enig i, at det går en grense for seksuelle uttrykk i offentlige rom, men jeg kjøper ikke helt at det er det som er problemet her.

I USA, når man blir støtt av diskret amming men ikke av den tjue meter høye plakaten med hyperseksualisert reklame på veggen bak, er det åpenbart ikke seksualiteten som er problemet. En kvinnekropp som sprader rundt og viser seg frem i en minimal bikini er vel heller ikke mindre seksuelt ladet enn en som soler seg toppløs. Om noe, så er bikinier stort sett laget med tanke på å løfte og fremheve.

Så hva er det som provoserer? Er det rett og slett friheten til å gi f i hva andre synes, som er vanskelig å akseptere? Min personlige erfaring i offentlige rom tyder på det, selv om jeg ikke vet hva folk tenker og reagerer på. Lurer av og til på om de vet det selv.