Sitat av
Anonym bruker
Problemet er jo bare at du ikke vil kunne klare å ruse deg kontrollert og bare ta litt inimellom. Det du beskriver er jo enhver junkies drøm ( jeg snakker av egenerfaring som x-junkie) Enhver rusavhengig tenker at de har lyst og skal klare å ruse seg kontrollert, og etthvert forsøk ender tilbake i elendigheten, og som regel som blir det enda litt verre for hver gang. Det vil si, det du beskriver over vil gjenta seg igjen, bare kanskje det blir enda litt verre i neste runde.
Hva er det som gjør at du tror at du skal klare og bare ta litt innimellom når du ikke har klart det hittil?
Men med det du skriver tenker jeg at du ikke er ferdig å ruse deg, at du ikke har fått kjenne på nok smerte. Å blir rusfri for andre enn seg selv er helt bortkastet, du må ville det selv. Istedenfor å huske det positive med rusen ( det lille øyeblikket med eufori) så prøv å huske på all elendgheten, smerten, absitensen, paranoiaen osv. for det er der det ender...alltid!
Ja jeg vet at omtrent alle sier det samme og få klarer å holde seg til et kontrollert bruk. Jeg har aldri forsøkt å ha et kontrollert bruk tidligere. Jeg har gitt F og ruset meg hele tiden. Så jeg tenker at hvis jeg går inn for det så kan jeg klare det. Å ruse seg på amf og benzo en gang i måneden slik andre drikker alkohol en gang i måneden virker mulig for meg. Men jeg vet jeg har oddsen i mot meg. Likevel vet jeg om andre som har klart nettopp det. Jeg har bare vært ute i rusen i 2-3 åt selv om det da har vært rusing av alvorlig karakter med masse overdoser av både frivillig og ufrivillig art...Men siden jeg ikke har så lang fartstid så tror jeg at jeg har større sjanse til å klare et kontrollert bruk.
Jeg kan nok ikke komme lenger ned på bunnen enn det jeg allerede var da jeg søkte meg inn i behandling nå i høst. Hadde mistet all kontakt med samfunnet unntatt mine venner i miljøet, mistet hjemmet mitt, nesten mister livet mange ganger, stadig vekk i klammeri med politiet osv. Hvor mye lenger kunne jeg komme liksom. Unntatt å bli heroinavhengig... Saken er den at jeg var innlagt i psykiatrien i lang tid på grunn av alvorlig psykisk sykdom lenge før jeg begynte å ruse meg. Jeg har så mye smerte i mitt nyktre liv at det er ikke så mye mer smerte å innta. Bunnen har jeg nådd for lenge siden. Det eneste som kan få meg enda lenger ned er hvis jeg blir dømt for en sak som begynner å bli ganske gammel. Det er ikke snakk om noe jeg har gjort mot noen personlig, men det er en alvorlig sak likeså. Som vil ødelegge mye av det jeg på disse åtte månedene nå har klart å bygge opp. Da vet jeg ikke om jeg blir å orke å stå i mot rusen noe mer.
Jeg er ikke sterk nok. Har bare 4 mnd igjen av behandling og jeg vet ikke hvordan det skal gå når jeg skrives ut.
Heldigvis har jeg et godt støtteapparat rundt meg og jeg har en formell avtale om lavterskel for akuttinnleggelser for å hjelpe meg til å be om hjelp før jeg havner på kjøret igjen eller den kroniske suicidaliteten jeg lever med går over til handling.
Sist endret av UpsAndDowns90; 1. juni 2019 kl. 18:05.