Er med på den phyton, om ikke smartere, så i hvertfall har jeg et litt mer lekent perspektiv på ting, og det gjør det vanskelig å få et forknytt forhold til problemer. Hadde en intens 90-minutters salvia-tripp forleden som ga denne effekten. (Tygde en munnfull tørkede blader ca 2 timer uti en sopptripp, bra set & setting)


Opplevelsen fortjener sin egen triprapport:
Soppturen var av den milde sorten siden vi var 3 stykker som måtte dele på ca 100 sopp (Jeg fikk ca 40 av disse). Røkelse, dempet belysning, stearinlys, musikkvideoer og god stemning gjorde imidlertid at vi følte oss trygge og nyskjerrige på å ta et dykk inn i salvia-land.

Jeg bestemte meg for å tygge blader, mens de andre ville røyke 10 x-ekstrakt.

Tygde så i ca 20 minutter før den umiskjennelige "Ehhh, hva? Noe stemmer ikke, men hva stemmer ikke? Kanskje alt stemmer?"-salvia følelsen slo inn. Jeg spyttet ut bladene i en bærepose, og så fort jeg stakk hodet ned i plastposen glemte jeg rommet utenfor og syntes jeg bodde i plastposen. Fikk uansett summet meg til å legge den fra meg, og det var her jeg i følge kameratene mine skulle ha dratt kveldens quote nr 1: "Jeg har vondt i sofaen min", til stor fornøyelse for kompisene mine.

Vel, min opplevelse var at jeg nå ble sittende og stirre mot lysene, en Buddha-statue og et bilde vi hadde satt opp på bordet (hjelper på stemningen). Det som skjer når jeg er på salvia både denne gangen og tidligere er at jeg ikke hallisunerer i vanlig forstand, det er mer det at jeg sitter og legger merke til de rette tingene for å skape en ny realitet. Altså når jeg så mot bildet og stearinlysene la jeg merke til søyler, ørkenfargen, pyramideformene osv. Jeg så inngangen til et tempel i det fjerne, men jeg får veldig følelsen av å være ved inngangen til noe stort. At jeg er ved portene til et stort rike, og jeg er bare en turist som må gjøre meg fortjent til å få noe oppmerksomhet av hva som enn befinner seg der.


Det som videre skjedde var at jeg intuitivt måtte "bygge" tempelet for å komme inn i det.
Altså måtte jeg skape et mentalt bilde av romfølelsen, og visualisere alt fra grunnen av. Jeg kjente at sofaen og jeg var ett og at jeg måte utvide følelsen til å bli et helt tempel. Merket at under trippen ble jeg utrolig fokusert og konsentrert på å fullføre denne oppgaven, og stirret vel fremfor meg på 1 punkt resten av trippen, mens jeg prøvde å opprettholde tempelet. Jeg kikket på skyggen av Buddha-statuen som stod på bordet, og hadde en helt klar fornemmelse av at om tempelet ble godt nok kom jeg til å se noe der.


Kom desverre aldri så langt. Da jeg fikk høre at jeg hadde sittet i nesten 2 timer og stirret rett frem visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro. Hadde mistet helt begrep om tid, trodde jeg var vekk i 5 minutter eller så. I denne dimensjonen, hvor jeg eksisterte mer som en romfølelse, så var tid ganske urelevant. Frykt, glede osv var også temmelig borte for meg, bare en intens forventning eller undring på et eller annet, men det var helt umulig å sette fingeren på akkurat hvorfor eller hva jeg ventet på eller hva jeg lurte på. Husker ihvertfall at det var en utrolig mektig følelse av ærefrykt for hva enn jeg ventet på.



Ettertanker:
Jeg tror Salvia Divinorum er en inngangsport til en veldig ekstraordinær del av bevisstheten, kanskje det er for mye å bry hodet mitt med riktig enda, det kjennes egentlig litt for mektig for sinnet mitt just nu å ta det videre, så tror jeg skal utvikle det gjennom andre metoder før jeg tar fatt på mysteriet i denne planten igjen. Ikke av frykt eller noe, mest fordi det kjennes riktig, det føles som det var budskapet for denne gang.


Bonus: Quote of the night 2 kom vel mot slutten av tempelbyggingen min, da den ene kameraten min gikk forbi, og inn i min personlige space, som ødela litt effekten av tempelet mot slutten: "Ikke gå her du ødelegger tempelet, og jeg har trippa det tempelet helt sjøl"